Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dataspill kan hjelpe unge med å takle usikkerheten i livet

Dataspill kan bety mye for sårbare ungdommer, særlig de som bor for seg selv, og kan styrke både vennskap, tilhørighet og mestring. Ikke engang å sitte oppe om natten, er nødvendigvis bare dumt.

Dataspill kan også være mye mer enn en uvane eller bortkastet tid – det kan være en venn i mørket, skriver Gilda Seddighi. Foto: Mostphotos
Dataspill kan også være mye mer enn en uvane eller bortkastet tid – det kan være en venn i mørket, skriver Gilda Seddighi. Foto: Mostphotos

Pandemien har snudd opp ned på hverdagen for mange ungdommer i Norge. Spesielt gutter har spilt mye mer dataspill enn før, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. Tidsbruk på dataspill skaper ofte frustrasjon hos foreldre, spesielt når spillingen går ut over søvn og hverdagsrutiner.

Mange spiller på nettet sammen med andre, og når de er på et lag, kan de ikke bare kan logge av når mamma roper. Å sette grenser for dataspill og finne rom for spillingen i familiens hverdag, er et konstant problem for mange.

For de som ikke har en mamma, pappa eller storesøster i huset som kan sette ned foten, kan spillingen ta mye tid. Samtidig tyder nyere forskning på at det ikke er en fare i seg selv, men tvert om et gode.

Blant dagens ungdommer er dataspill blitt en viktig sosial arena. Enhver møteplass betyr mye for sårbare, unge mennesker som bor for seg selv, for eksempel fordi de er flyktninger uten familie i landet.

Et pågående prosjekt om dataspillvanene til denne gruppen, forteller oss at dataspill faktisk hjelper ungdommene med å takle vanskelige situasjoner og den store usikkerheten som preger livene deres.

Hadi er en 20 år gammel mann, opprinnelig fra Afghanistan. Han var på flukt uten foreldrene sine i to år før han kom til Norge for fem år siden. Som de fleste andre vi har snakket med, lærte han å spille dataspill på et asylmottak. Selv om det fantes andre aktiviteter på mottaket, så Hadi et behov for å lære seg å spille dataspill:

Jeg pleide å spille mye fotball da jeg bodde på asylmottak, men de andre guttene var mye på PlayStation. Jeg hadde ingen erfaring med spillene. Jeg bare så på dem. Tenk deg at dere er fire personer, og at tre kan gjøre noe sammen, mens den fjerde personen ikke kan. Da tenkte jeg at jeg må lære å spille.

Hadi innrømmer at han ikke var noe særlig god i PlayStation i begynnelsen, og det tok tid å lære seg god koordinering mellom hånd og øye, for eksempel for å sentre ballen i til en medspiller i «FIFA». Og det føltes som et stort skritt, for hans svake prestasjoner i spilling skapte mye moro for kameratene. Det er slike øyeblikk som er gøy, sier han – når du kan le av og med venner.

Når vi spilte sammen, slappet jeg av. Det er gøy når du kan tulle med andre du spiller med. Nå som jeg har lært mer, tuller jeg med vennene mine og sier «Du er ikke på mitt nivå».

Annonse

Flere studier har vist at ungdommer som Hadi har en ganske begrenset vennekrets. Som mange andre i denne livssituasjonen, har han flyttet flere ganger på kort tid etter han kom til Norge.

På fem år har han vært gjennom fire forskjellige bo-ordninger i to ulike landsdeler: asylmottak, bofellesskap med tilsyn, nok et bofellesskap med oppfølging – og nå bor han alene. Med så mye flytting har han følt et behov for å holde på vennskap, særlig med andre som snakker pasjto.

Nettopp dataspill har vært en viktig arena for å holde kontakten med venner han har fått på de ulike stedene.

Jeg har ekstra god kontakt med venner som snakker mitt morsmål. Jeg har andre gode venner også, men jeg vil ikke si noe om mine svake sider til dem. For eksempel kan jeg gå til dem når jeg ikke har det så bra, eller de kan komme til meg. Dataspill er som en venn. Det er noe du tilbringer mye tid med. Og hvis en venn for eksempel ikke kan komme til meg, vil jeg foreslå at vi skal spille online.

Mye er usikkert i livene til unge, enslige flyktninger. Hos de vi har snakket med, er usikkerheten de første årene ofte knyttet til behandlingen av asylsøknaden. Senere handler det om skolegang og den økonomiske situasjonen deres. De nettene når vonde tanker og gamle traumer dukker opp, kan mange ty til spilling på mobilen. Noen spiller i mangel på noe meningsfylt å drive med.

Også Hadi innrømmer at han spiller mye på mobilen i sene nattetimer, spesielt når det kommer dårlige nyheter fra hjemlandet som gjør ham trist. Da Taliban tok kontroll over Afghanistan, hadde Hadi en tung tid der han bekymret seg mye for familien sin.

Han sitter på sengen sin på det mørke soverommet sitt og spiller «PUBG» på mobilen – et spill som har blitt veldig populært blant ungdommer han kjenner. Der kan han prøve seg på språkene han plukket opp på den lange flukten til Norge, og der kan han fortelle om livet i Norge og høre hvordan de andre har det nå – i Afghanistan, Pakistan, India, Tyrkia og andre land i Midtøsten.

Dataspilling kan gi en følelse av mestring og tilhørighet når mye i livet og fremtiden kjennes usikkert. Å snu døgnet eller overdrive spillingen kan selvsagt bli til et problem man trenger hjelp med. Men dataspill kan også være mye mer enn en uvane eller bortkastet tid – det kan være en venn i mørket.

Forskningsprosjektet «Dataspillvaner blant ungdommer med innvandrerbakgrunn og uten familie i Norge» er finansiert av Medietilsynet.

Neste artikkel

Polariseringens svartekunst