Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Arealfragmentering

Det ligger i navnet landbruk at det er en arealbasert næring. I hvilken grad og på hvilken måte en landbruksproduksjon er arealbasert varierer. Uansett produksjon er arealfragmentering blitt en økende utfordring for bøndene.

I drift: Landbruksproduksjon er i navnet en arealbasert næring, skriver Magnar Forbord i Ruralis. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

I en spørreundersøkelse ved Ruralis (Forbord og Zahl-Thanem 2019) svarte 40 prosent av bøndene at arealfragmentering er et problem. Dette tilsvarer rundt 15.000 bønder i Norge. Ikke overraskende opplever bønder som driver mange skifter og i tillegg har lang transportavstand (over 2 km) problemet som størst. Enkelte bønder leier av så mange som 30 eiere og kan ha opptil 40 ulike skifter (Bondebladet 14.2.2019). Det er flere sider ved problemet. Arealfragmentering fører til merarbeid, ekstra kostnader til maskinhold og økte klimagassutslipp. Det gir også økt belastning på veier og annen trafikk.

Oppstykkede arealer er ikke en ny tematikk. Problemet er dynamisk og må sees i lys av den til enhver tid rådende teknologi og organisering i landbruket. På 1800-tallet kom teigdelingen i konflikt med ønsket om (den gang) ny teknologi og driftsformer. Problemet ble i stor grad løst gjennom jordskifte, dvs. bytte av eiendomsrett.

Situasjonen i dag er at mange gårder har utvidet gjennom å leie jord av bønder som har lagt ned, og dermed er mye av arealfragmenteringen knyttet til leiejord. Da trengs det nye grep. Det er imidlertid ikke umiddelbart klart hvilke konkrete grep som bør gjøres, hvordan bønder og jordeiere skal involveres, og hvordan veiledningstjenesten kan bidra.

Gjennom prosjektet Landfrag, finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, forsøker forskere i samarbeid med veiledning, myndigheter og bønder å finne metoder for å nærme seg problemet. Det kan være gjennom at f.eks. kommunen, faglag og/eller rådgivningen inviterer bønder og eiere i et område til et lokalt møte.

Annonse

Et slikt møte har flere hensikter. Først er det å få klarlagt og få en felles forståelse av omfang og årsaker til problemet. Her kan kart over gårder i området med markering av driftssentre, hvilke jordstykker de driver og transportveier være både illustrativt og informativt. Ut fra et slikt kart er det også mulig å anslå kostnader og til og med vise måter å få til en mer ideell arealstruktur og gevinster dette kunne gi.

Hvis det da er stemning for å endre på situasjonen, er jo spørsmålet hvordan en skal gå fram. Her er det greit å legge et prinsipp i jordskifte til grunn om at ingen skal komme dårligere ut etter endringen (det såkalte Pareto-optimale prinsipp). I tilfeller som ikke involverer så mange bønder og eiere kan det hende disse kan bli enige seg imellom om frivillig bytte av arealer. Det kan f.eks. skje gjennom frivillig makeskifte, slik tre bønder i Tynset har gjort (Bondebladet 14.2.2019).

Imidlertid, hvis en skal gjøre endringer som omfatter mer enn tre-fire bønder begynner det straks å bli mer komplisert og det kan trengs faglig bistand. En mulighet er jordskifteretten, hvor det også i noen tilfeller er mulig å inkludere skifte som omfatter leide arealer. Andre muligheter kan være jordbank. Det krever i så fall at en eller annen aktør tar på seg jobben med å være megler og fører oversikt over ønsker om areal og tilbud på areal i et område. Det vil også kreve informasjon ikke bare om størrelser og beliggenhet av arealer, men også form (arrondering) og jordkvalitet. Det tyder på at en instans med jordbruksfaglig kompetanse burde drive jordbanken.

Noen steder, som i Vestvågøy, har landbrukskontoret tatt en aktiv rolle og startet en informasjonskampanje til eiere av landbruksjord. Dette gjøres i samarbeid med faglag og organisasjoner, og formålet er bade å informere og tilby rådgiving og praktisk hjelp til jordeiere som ønsker å inngå leieavtaler.

Prosjektet Landfrag er ikke ferdig. Vi har prøvd ut og fått erfaring med lokale møter i flere fylker. Oppgaven videre blir å analysere erfaringene og publisere de i egnet format. Bl.a. arbeider vi med en Veileder som skal gis ut i løpet av året. Den vil bygge på erfaringene i prosjektet og gi råd til de som vil arrangere lokale møter og/eller sette i gang lokale prosjekter om hvordan en kan gå fram, hvilke lover som er relevante og hjelpemidler en kan benytte slik som kartmodeller og kalkyler. Mer informasjon og henvisninger finnes på heimesida for prosjektet: https://landfrag.no/.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Konstant metankonsentrasjon ved konstante utslipp?