Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Antibiotika er et tveegget sverd

Antibiotikaresistens blir omtalt som “helsesektorens klimakrise”.

Resistens: Antibiotikaresistente bakterier i laboratoriet på Veterinærinstituttet i Oslo. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix

Det hele startet ved en tilfeldighet, da forsker Alexander Fleming oppdaget at skålene hvor han dyrket frem bakterier var forurenset av soppvekst. Det forunderlige var at soppen syntes å utsondre et stoff som drepte bakteriene som befant seg på skålene. Stoffet var penicillin, året var 1928.

Man fant hurtig ut at penicillin og andre antibiotika produsert av mikroorganismer kunne brukes mot infeksjoner forårsaket av bakterier. 1950- og 60-tallet kalles gjerne den “gyldne perioden” for utvikling av antibiotika, og en rekke nye preparater kom på markedet. Dette medførte at infeksjoner som tidligere hadde tatt livet av folk, som lungebetennelse og blodforgiftning, nå kunne behandles. Antibiotika var «vidundermedisinen» som reddet millioner av liv på verdensbasis.

Bruk av antibiotika er den viktigste driveren for utvikling av resistens.

Men medaljen hadde også en bakside. Allerede i sin nobelpristale i 1945 advarte Fleming mot fenomenet resistens. Han hadde oppdaget at noen typer bakterier som tidligere var følsomme overfor penicillin, hadde blitt motstandsdyktige etter eksponering. Det kan forklares med ett ord: Evolusjon. I en konstant kamp for tilværelsen, vil den organismen som tilpasser seg best, overleve. Bakteriene utviklet strategier som gjorde at de unngikk å bli drept av antibiotika.

Forekomsten av antibiotikaresistens har siden fulgt utviklingen av nye antibiotika tett. I humanmedisinen er såkalte «superbakterier» som er resistente mot en rekke antibiotika på fremmarsj globalt, og skaper store problemer fordi behandlingsalternativene blir færre og færre. Vi har begynt å ta i bruk antibiotika på øverste hylle, de som kun skal brukes mot bakterier som er resistente mot alle andre alternativer. Og selv mot disse antibiotikaene er det oppstått resistens. Det er ikke uten grunn at antibiotikaresistens har blitt omtalt som “helsesektorens klimakrise”.

Annonse

Problemet forverres av at tilgangen på nye antibiotika har tørket inn. De siste tretti årene har det kun kommet et fåtall nye antibiotika på markedet. Så hvorfor utvikles det ikke bare nye og mer effektive antibiotika? Svaret er kort fortalt at det er ulønnsomt. Bruk av antibiotika er den viktigste driveren for utvikling av resistens, og det er global enighet om at antibiotikaforbruket må ned, så hvorfor skal legemiddelindustrien satse på slik utvikling?

Det er selvfølgelig mer attraktivt å utvikle legemidler til bruk ved livsstilssykdommer og kroniske sykdommer, hvor behandlingen er livsvarig. Problemet er heldigvis på den internasjonale agendaen, og det arbeides globalt med å få til nye insentivordninger for å fremme forskning på antibiotika med ny virkning på bakterier. Slike preparater vil bli reservert til bruk i humanmedisinen.

Veterinærinstituttet koordinerer overvåkningen av forbruk og resistens hos dyr i Norge og resultatene viser at forekomsten av resistente bakterier, både hos dyr og mennesker, er lav. Også forbruket av antibiotika, både til dyr og fisk, har vært oppsiktsvekkende lavt over lang tid, noe som forklarer de lave resistenstallene hos dyr. Siden 2013 har det vært en nedgang i bruken av antibiotika til matproduserende dyr på 10 prosent, og til kjæledyr på over 30 prosent. Forbruket til dyr i Norge i dag utgjør kun om lag 10 prosent av det totale forbruket av antibiotika nasjonalt, noe som er lavt sammenlignet med mange andre land.

Nå i ferietiden er det mange av oss som ferierer i land der forekomsten av antibiotikaresistente bakterier hos matproduserende dyr er høyere enn i Norge. Så da gjelder det å være ekstra påpasselig med å sikre at kjøttet man nyter er godt stekt eller kokt og at man vasker frukt og grønnsaker, som kan være forurenset, omhyggelig. Håndvask og god kjøkkenhygiene er de viktigste tiltakene for å forebygge smitte.

Er det noe hver enkelt av oss gjøre for å bevare antibiotika for fremtiden? En bevisst holdning til antibiotikabruk, både til mennesker og dyr, er et viktig første steg. Antibiotika bør forbeholdes de pasientene som virkelig trenger det. Lette bakterielle infeksjoner kan en ellers sunn og frisk kropp i mange tilfeller bekjempe selv. Og antibiotika har ingen virkning ved vanlig forkjølelse og influensa – dette er infeksjoner som forårsakes av virus, ikke bakterier.

Ikke krev at legen eller veterinæren skriver ut en antibiotikakur «for sikkerhets skyld». Krev heller at vedkommende begrunner en resept på antibiotika, og aller helst foretar en bakteriell dyrkning og resistensbestemmelse før antibiotikabehandling foretas. Dette gjelder både for deg selv, kua eller katten. På denne måten kan hver enkelt av oss bidra til en ansvarlig antibiotikabruk som begrenser forekomsten av resistente bakterier.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

På tide å anerkjenne Steinerhøyskolens barnehagelærere!