Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vellykket energitransformasjon

Veien til et klimanøytralt Europa er utfordrende, men sammen kan vi klare det.

Klimaløft:Ny lovgivning for energieffektivisering, fornybar energi og energieffektive bygninger, skal gjøre det mulig å kutte 45 prosent av EUs utslipp innen 2030. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Norge er en viktig partner i dette arbeidet. Både norsk gass og utviklingen av fullskala karbonfangst og lagring (CCS) vil være nødvendig for at Europa skal bli karbonnøytralt innen 2050.

I forrige uke arrangerte EU og Norge den fjerde energidialogen i Brussel. Der møttes EUs klima og energikommissær Miguel Arias Cañete og olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg, samt et kobbel av norske og europeiske energiaktører, for å diskutere energi- og miljøsamarbeid. Norge er et av få land EU har slik dialog med, noe som reflekterer det svært gode forholdet mellom oss. Norge er en pålitelig energileverandør og tett integrert i det europeiske energimarkedet gjennom EØS-avtalen, gassrørledninger og strømkabler.

Når solen ikke skinner eller vinden ikke blåser trenger vi fortsatt naturgass.

I 2015 lanserte vi ideen om en europeisk energiunion. Målet var sikker, rimelig og bærekraftig energi for alle europeere. Samme år gikk EU også foran i forhandlingene om Paris-avtalen og lovte å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030. Siden da har vi innført en rekke klimatiltak. Disse, sammen med ny lovgivning for energieffektivisering, fornybar energi og energieffektive bygninger, vil gjøre det mulig å kutte 45 prosent av våre utslipp innen 2030. Dette er 5 prosent over EUs forpliktelser i Paris-avtalen!

Men vi har ingen planer om å stoppe der. I november 2018 presenterte Europakommisjonen sin strategiske langtidsvisjon for en velstående, moderne, konkurransedyktig og klimanøytral økonomi innen 2050, kalt "En ren planet for alle". Strategien er ikke en papirøvelse, men viser åtte forskjellige veier mot et karbonnøytralt Europa i 2050. Fem av scenarioene tar sikte på 80 prosent utslippsreduksjon, ett går til 90 prosent og to viser hvordan vi kan oppnå netto-nullutslipp som er nødvendig for å nå 1,5-gradersmålet.

Felles for alle scenarioene er at:

• Parallelt med økonomisk vekst er vi nødt til å kutte energiforbruket med opp til 50 prosent.

Annonse

• Energisystemet må bli fullstendig dekarbonisert gjennom økt energieffektivisering og utbygging av fornybar kraftproduksjon.

• Større deler av energisystemet må elektrifiseres, særlig sektorer som oppvarming og nedkjøling.

• Ren transport er essensielt. Elbiler blir viktige, men også andre rene energiformer som hydrogen og biodrivstoff blir nødvendig.

• Bio-økonomien har stort potensiale, men vi må passe på å opprettholde eller helst øke CO2-opptaket i skog.

• CCS er nødvendig for å fjerne de utslippene som ikke kan reduseres ved andre tiltak.

Strategien inneholder ikke ny lovgivning, men med den ønsker vi å stake ut en klar kurs for EUs klimainnsats, og sementere EUs lederrolle i oppfyllingen av Paris-avtalen. Strategien viser også at overgangen til å bli en nullutslippsøkonomi faktisk er mulig, og at den vil skape nye økonomiske muligheter over hele kontinentet.

Vi vil ikke greie å produsere 100 prosent fornybar energi over natten. Når solen ikke skinner eller vinden ikke blåser trenger vi fortsatt naturgass til å balansere vårt energisystem. Naturgass kan være en bro til fornybarsamfunnet, og vil spille en viktig rolle i EUs energimiks i noen tiår fremover, men i stadig tettere samspill med fornybare energikilder og CCS.

Samarbeid mellom EU og Norge om CCS går langt tilbake i tid. Allerede på begynnelsen av 1990-tallet støttet vi karbonfangst og lagring på Sleipner-plattformen gjennom EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Siden da har en rekke prosjekter kommet til, men for å få rullet ut teknologien kreves det flere fullskalaprosjekter. Jeg er derfor glad for at Norge, sammen med store europeiske selskaper, har tatt en lederrolle i å utvikle teknologien videre.

Utveksling av erfaringer og nye partnerskap på tvers av landegrenser er nødvendig for bringe CCS ut i verden og kutte klimautslippene. Under energidialogen foreslo derfor Cañete for Freiberg å organisere en felles internasjonal CCS-konferanse i Oslo i september. For vi kan ikke gjøre jobben alene. Vi, Den europeiske union, er klare til å samarbeide med Norge og andre likesinnede partnere for en vellykket energitransformasjon frem mot 2050.

Neste artikkel

Hvem representerer deg?