Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

«Til orientering»

Skal norske forbrukere ta EUs fjerde energipakke også "til orientering"?

Demonstrasjon mot Acer foran Stortinget i mars 2018. Foto: Benjamin Hernes Vogl
Demonstrasjon mot Acer foran Stortinget i mars 2018. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Debatten om norsk tilknytning til EUs tredje energimarkedspakke, eller Acer, gikk høyt i fjor. Arbeiderpartiet var langt fremme på banen og satte såkalte «ufravikelige krav» for å støtte regjeringen, mens det hele til slutt endte med et brev til EU med påskriften «til orientering». Det er beskrivende for den lojaliteten en del EU-tilhengere på Stortinget har til EU.

Når dette skrives har Stortinget allerede hatt ferie en stund. Det har også det islandske Alltinget, som gikk i ferie uten å ha fattet vedtak om landets forhold til EUs energibyrå, Acer. I Norge fremmet Senterpartiet rett før ferien et forslag om å ta tilknytning til Acer opp på nytt, samt å be regjeringa forhandle fram en juridisk bindende felleserklæring med EU som er i tråd med det flertallspartiene på Stortinget var enige om da de vedtok å knytte Norge til Acer i fjor.

Island har det siste året jobbet med sin Acer-tilknytning. Den islandske regjeringen har i motsetning til den norske fått på plass en felles erklæring med EU. Islands regjering har altså på en annen, og tydeligere, måte enn den norske stått opp for nasjonale interesser.

I erklæringen fra 22. mars i år mellom EU og Island slås det fast at gjeldende bestemmelser i tredje energipakke ikke påvirker Islands "fulle, suverene kontroll over Islands energiressurser og deres myndighet til å bestemme hvordan de skal bli benyttet og forvaltet. Beslutninger om strømforbindelser mellom Island og EUs elektrisitetsmarked ligger helt under de islandske myndigheters kompetanse". Erklæringen er et politisk dokument signert av EUs energikommissær og Islands utenriksminister.

I Norge ble flertallspartiene Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet de Grønne enige om det Arbeiderpartiet kalte «ufravikelige krav» for tilknytning til EUs energibyrå Acer. Disse kravene ble aldri behandlet eller vedtatt i Stortinget, men signert som en avtale mellom partiene. Stortingets vedtok til slutt å be regjeringen om at det i forbindelse med Norges tilslutning til energimarkedspakka skulle avgis en formell erklæring overfor EU/EØS i tråd med «de ufravikelige kravene».

Dette ble bryskt avfeid av tilhengerne og karakterisert som at vi så spøkelser på høylys dag.

Annonse

Tross høy faneføring endte det hele med en «farse» der Norge sendte et brev til EØS-komiteen hvor det stod følgende: «I forbindelse med Stortingets godkjenning av energimarkedspakken, ble det enighet om en avtale mellom Ap, Høyre, Frp, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Til deres orientering, vennligst se vedlagt en engelsk oversettelse av avtalen».

Dette er hverken et gjensidig politisk dokument som islendingene har skaffet seg, eller en juridisk bindende avtale mellom to parter. Den eneste responsen Norge har fått fra EU, er at EU har notert seg innholdet og det norske budskapet. Derfor har vi i Senterpartiet krevd ny runde i Stortinget for å slå fast de kravene stortingsflertallet var enige om.

Fjorårets Acer-debatt handlet om tilknytning til EUs tredje energimarkedspakke. Nå er det snart klar for den fjerde, den såkalte vinterpakka. De som tror debatten blir roligere bør begynne å forberede seg. Denne pakka er nemlig svært tydelig på at det er EU som skal styre strømmen. Her skal det sikres at nasjonal lov ikke på urimelig vis hindrer handel med strøm over grensene, nye kabler mellom land eller at markedet styrer strømprisene.

Reguleringsmyndigheten, RME, som er Acers forlengede arm i Norge, skal få mer makt. I artikkel 51.1 slås det fast at RME skal være enerådende som energiregulator i Norge. RME er et organ blottet for norsk politisk innflytelse, og nettopp det er et uttrykt og selvstendig mål.

I lys av dette er det interessant at RME plikter å sørge for, i samarbeid med ACER og EU-kommisjonen, et indre marked for strøm, utvikle regionale strømmarkeder over landegrensene og fjerne hindre for handel med strøm over landegrensene, inkludert utvikling av mellomlandsforbindelser. Oppgaver som har klare politiske sider ved seg, men som nå blir en oppgave for byråkratiet.

Alt dette var en utvikling vi som var motstandere av tilslutningen til EUs tredje energimarkedspakke forsøkte å påpeke i fjor. Dette ble bryskt avfeid av tilhengerne og karakterisert som at vi så spøkelser på høylys dag.

Likevel ble debatten såpass betent at Ap fikk ordføreropprør og fagforeninger mot seg, så det må ha vært noen som hadde lest det som stod med liten skrift. Resultatet ble Aps åtte ufravikelige krav, som har smuldret opp til en verdiløst brevpost fra Norge til EU.

I fjerde energimarkedspakke etterlates det ingen tvil om mål og middel. Spørsmålet blir da, skal norske tilhengere av Acer ta også denne «til orientering», eller skal vi bruke handlingsrommet og muskler for å verne om energipolitikken vår – slik Island gjør?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

EØS – en 25-årsjubilant på godt og vondt