Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tidligere på EU-ballen

EØS-avtalen kan bli mye bedre hvis vi lærer oss å bruke den skikkelig.

EU og Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen er høyere oppe på dagsordenen enn på lenge.

Spesielt EUs tredje energimarkedspakke og Acer satte sitt preg på debatten det siste året, men også EUs fjerde jernbanepakke og EUs arbeidsmarkedsbyrå har vært i fokus. De to sistnevnte skal Stortinget ta stilling til neste år og her vil nok også debatten få høy temperatur.

I sum tjener EØS-avtalen både norsk næringsliv og norske forbrukere godt, og mange av direktivene er av stor betydning for norske næringsinteresser. Flere av direktivene er myntet på å oppnå mest mulig like og rettferdige spilleregler og lik markedsadgang for europeiske bedrifter, uavhengig av hvor i Europa disse måtte ligge. Det nyter norske bedrifter godt av. Likevel sporer ofte debatten om dem av her hjemme, og jeg tror noe av årsaken ligger i at vi ikke lykkes godt nok med prosessene og forankringen i forkant.

Fellesnevneren for alle disse lovene fra EU, som vi gjennom EØS-avtalen tar inn i norsk lovgivning, er at de er foreslått, debattert og vedtatt for lenge siden.

Et konkret eksempel er tredje energimarkedspakke; denne ble vedtatt i EU i 2009, først sent i 2017 kommer den på radaren her hjemme.

I så måte kommer flere av disse sakene som den berømte julekvelden på kjerringa.

Her må vi rett og slett bli bedre. I et innlegg i Dagsavisen 10. desember skriver forsker Torbjørg Jevnaker at «på grunn av EØS-avtalen sliter vi med manglende oppmerksomhet fra norske politikere når EU utvikler sin politikk. Derfor bør vi ta grep som sikrer at norske politikere kommer tidligere på banen enn det EØS-avtalen legger opp til.».

Dette er jeg enig i.

Norske politikere er dessverre alt for dårlig forberedt den dagen lovene kommer hit, og resultatet blir mye armer og ben. Mangelen på oppmerksomhet rundt lovene i en tidlig fase har også den konsekvens at Norge i for liten grad påvirker EUs politikk før den vedtas. Ved å legge til rette for en bred og kunnskapsbasert politisk debatt i forkant vil vi både øke forståelsen for EØS-avtalens betydning – og mulighetene våre til å påvirke innholdet slik at det blir best mulig for oss. Tett kontakt med andre europeiske land, både i EU og EØS som deler våre interesser bør også vektes tungt i vårt påvirkningsarbeid.

Marit Berger Røsland, som var EØS- og EU-minister i regjeringen, sier i et intervju med Dagsavisen at det var en kamp for oppmerksomheten og at når man ønsket seg EØS-tilpasninger eller egne løsninger for Norge så «måtte vi jobbe mye for å få det til».

Da sier det seg selv at det blir svært krevende å komme løpende flere år etter at en sak er ferdig behandlet i EU og skal innlemmes i EØS-avtalen.

Annonse

Da står vi igjen med det mer drastiske virkemiddelet; reservasjonsretten – som innebærer at Norge sier nei til en gitt lovgivning fra EU. Den har vi faktisk aldri benyttet oss av. En del politikere frykter konsekvensene om vi skulle bruke denne retten.

En del av støyen rundt EU og EØS i Norge bunner i at vi ikke liker å bli fortalt hvordan vi skal styre i eget hus.

Jeg deler ikke den bekymringen. Tvert imot tror jeg det ville vært sunt og bidratt til økt legitimitet og respekt for EØS-avtalen blant folk flest om vi i saker av stor betydning for Norge brukte reservasjonsretten.

Det vil imidlertid være en fordel å slippe at vi kommer dit for ofte, derfor er den beste løsningen at vi er tidligere på ballen og klart melder inn til EU hva som er Norges syn i en bestemt sak.

Vi har også muligheter gjennom EØS-komiteen. EØS-komiteens hovedoppgave er å treffe beslutninger om å innlemme nye EU-lover i EØS-avtalen. Ved uenighet om tolkning av EØS-avtalen vil EØS-komiteen fungere som tvisteløser. I EØS-komiteen må EØS/Efta-landene (Island, Liechtenstein og Norge) opptre med et felles standpunkt overfor EU.

Jevnaker peker på at en mulig løsning for å være tidligere ute er å organisere en såkalt kunstig vedtakssituasjon i Stortinget for alle EU-saker av en viss størrelse eller betydning på et så tidlig tidspunkt som mulig. Eksempelvis når EU-kommisjonen lanserer en høring om ny politikk eller legger frem et lovforslag.

Dermed kan Stortinget i god tid, og mens saken er til behandling i EU, vedta en resolusjon der de politiske partiene uttrykker sine synspunkter som kan sendes til regjeringen eller direkte til EU-institusjonene.

Dette mener jeg har noe for seg.

Slik kan vi tidlig og tydelig gjøre Norges syn på en sak klart for EU, og vi politikere hadde vært bedre forberedt når den aktuelle saken senere kommer til behandling hos oss som følge av EØS-avtalen.

En del av støyen rundt EU og EØS i Norge bunner i at vi ikke liker å bli fortalt hvordan vi skal styre i eget hus. Mange oppfatter det slik at EU-lovgivning nærmest blir gitt Norge som et diktat vi pent må vedta, selv om jeg vil understreke at svært mye av det som kommer fra EU er fornuftig og bidrar til forutsigbare og rettferdige vilkår for norske bedrifter. Like fullt; å være tidligere på ballen i disse sakene, og i enkelte tilfeller også gjennom å bruke reservasjonsretten, kan vi både øke respekten for EU og EØS-avtalen, og sikre Norge mer innflytelse.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

EUs tapte kamp mot nasjonalisme