Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sammen for demokratiet

Gjennom flere år har et gammelt spøkelse hjemsøkt Europa. Gjenferdet bringer med seg illiberale, nasjonalistiske og autoritære fristelser.

Polens statsminister Mateusz Morawiecki (til venstre) og hans regjering  forsøker å legge domstoler og mediehus under politisk kontroll. Til høyre Ungarns statminister Viktor Orbán. Foto: Petr David Josek / Ap / NTB scanpix
Polens statsminister Mateusz Morawiecki (til venstre) og hans regjering forsøker å legge domstoler og mediehus under politisk kontroll. Til høyre Ungarns statminister Viktor Orbán. Foto: Petr David Josek / Ap / NTB scanpix

Den europeiske union ble født ut av krig og konflikt som i generasjoner har splittet vårt kontinent og alle de små og store samfunnene som finnes her. Formålet var edelt: Å skape samhold og solidaritet mellom innbyggere og nasjoner for å sikre varig fred. Dette kunne bare skje ved et tolerant Europa bygget på demokratiske verdier. Dessverre kan vi ikke ta disse verdiene for gitt i 2020, men må kjempe for hver eneste dag.

Gjennom flere år har et gammelt spøkelse hjemsøkt Europa. Gjenferdet bringer med seg illiberale, nasjonalistiske og autoritære fristelser, som sprer seg som ild i tørt gras blant nasjonale regjeringer og i samfunnet vårt forøvrig. Det lukter svidd når pressefriheten utfordres eller maktfordelingen står i brann. Og hva kan egentlig gjøres når våre grunnleggende menneskerettigheter blir svekket av de som skal ivareta dem?

Denne negative utviklinga utspiller seg på forskjellige måter i Europa. Gjengangeren Hviterussland holder tronen som Europas siste diktatur. Helt siden 1994 har president Lukashenko styrt landet med jernhånd. Dersom tre personer eller flere møtes på gata og klapper, blir det sett på som å undergrave det hviterussiske regimet.

For Europeisk Ungdoms del var det her alt startet i 2006. Sammen med våre europeiske søsterorganisasjoner har vi årlig satt fokus på situasjonen i Hviterussland gjennom kampanjen «Democracy Under Pressure». Men etterhvert holdt det ikke å øke bevisstheten rundt situasjonen i Hviterussland. Nå må vi ta kampen for grunnleggende demokratiske verdier flere steder i Europa.

Flere organisasjoner demonstrerte foran Polens ambassade i Oslo like før Norge «stengte». Foto: Europeisk Ungdom
Flere organisasjoner demonstrerte foran Polens ambassade i Oslo like før Norge «stengte». Foto: Europeisk Ungdom

La oss ta Ungarn som eksempel. Landets statsminister, Viktor Orbán, ble sett på som frigjøringshelt da de sovjetiske troppene forlot landet. Han var landets yngste statsminister, og bidro til at Ungarn ble medlem av EU på tidlig totusentall.

Etter at han ble statsminister for andre gang i 2010 har han beveget landet i en mer autoritær retning. De siste ti årene har han hatt frie tøyler med to tredelers flertall i parlamentet. Orbán har spilt på antisemittisme, og presset universitetet CEU til å forlate landet. Hans uttalte mål er å skape et såkalt illiberalt demokrati som har klare likhetstrekk med Putins Russland.

Annonse

Bedre står det ikke til i Polen. Der forsøker den polske regjeringen å legge domstoler og mediehus under politisk kontroll. Regjeringen ønsker selv å utnevne nye dommere til høyesterett, og det har blitt forbudt for dommere å kritisere regjeringens justisreformer. Loven som gir seksuelle minoriteter vern mot diskriminering er opphevet, samtidig som over en tredel av landet er blitt erklært som «LHBT-frie» sone.

Det står faktisk så ille til at jurister og politiske aktivister fra hele Europa kjemper en innbitt kamp for å redde den polske rettsstaten.

Det står faktisk så ille til at jurister og politiske aktivister fra hele Europa kjemper en innbitt kamp for å redde den polske rettsstaten. Fra Norge deltar blant annet Dommerforeningen, Advokatforeningen og Raftostiftelsen. Her hjemme er flere markeringer blitt arrangert utenfor Polens ambassade, hvor vi senest nå i mars demonstrerte sammen med blant annet FRI, Den norske helsingforskomité og Amnesty International like før Norge «stengte».

Selv om situasjonen er verst i Polen og Ungarn, er demokratiet også under press i andre EU-land. I Malta og Slovakia har journalister angivelig blitt myrdet som følge av deres arbeid med å avdekke korrupsjon. Italias forrige regjering utfordret folkeretten ved å innføre regler om at redningsskip ikke kunne ha med seg mat eller medisinsk utstyr. Jeg kunne også nevnt eksempler fra andre land, som Tsjekkia og Bulgaria.

Her oppstår et europeiske paradoks: På den ene siden stilles det strenge krav om at land som vil bli medlem av EU må følge noen grunnleggende verdier knyttet til demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. Men når et land først har blitt medlem av EU er det ingen garanti for at landet fortsetter å vedkjenne seg disse verdiene. Selv «artikkel 7», som skal sikre at medlemsland holder seg til unionens verdigrunnlag, er vanskelig å bruke i praksis. Når både Polen og Ungarn kan legge ned veto (for hverandre) er bestemmelsen i praksis umulig å utløse.

Når det er begrenset hva EU-institusjonene har mandat til å gjøre, er det desto viktigere at vi som bor i Europa står opp for de verdiene vi tror på. De europeiske landene henger sammen i et skjebnefellesskap. Et angrep på rettsstaten i ett land er et angrep på rettsstaten i alle land.

For 14. år på rad deltar Europeisk Ungdom i «Democracy Under Pressure»-kampanjen. Når makthaverne fristes av illiberalisme, velger vi rettsstat. Når makthaverne fristes av autoritærisme, velger vi demokrati. Når makthaverne fristes av nasjonalisme, velger vi europeiske samhold og solidaritet. Nå må vi stå opp for demokratiet sammen. Uavhengig av hva du mener om EU håper jeg du vil være med.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Stortinget kan og må redde Amazonas