Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Overgang til sirkulær økonomi

Hvis vi skal sikre bærekraftig vekst, kan vi ikke lenger "bruke og kaste".

Mindre restavfall: Resirkulering maksimerer verdi og minimerer ressursbruk. Foto: Mariann Tvete

Mange naturressurser er begrensede, men vi bruker stadig mer. Vi må derfor endre hvordan vi produserer og forbruker. I en sirkulær økonomi beholdes verdien av produktene og materialene så lenge som mulig. Avfall og ressursbruk minimeres, og når et produkt har nådd livets slutt, forblir ressursene i økonomien ved å brukes igjen og igjen for å skape merverdi. Utvinning, bearbeiding og produksjon er dessuten en stor kilde til klimagassutslipp. Derfor er sirkulær økonomi også god klimapolitikk.

Det er mange områder med forbedringspotensial. I 2016 bidro resirkulert materiale til mindre enn 12 prosent av Europas totale materialforbruk. EU tar denne utfordringen på alvor. I slutten av 2015 la Europakommisjonen derfor frem en sirkulær økonomi-pakke med en konkret handlingsplan. 54 tiltak ble foreslått. Allerede nå, kun drøye tre år senere, er alle tiltakene gjennomført eller på vei til å bli det. Tiltakene dekker alle fasene i et produkts livssyklus: produksjon, bruk, avfallhåndtering og markedet for sekundære råvarer. De omfavner spesifikke sektorer som plast, matavfall, kritiske råmaterialer, bygg og anlegg, samt biomasse og biobaserte råvarer.

Avfallshåndtering er et vesentlig element i en sirkulær økonomi. EU innførte i 2018 et nytt modernisert avfallsregelverk som blant annet setter krav til ombruk og materialgjenvinning, samt styrker kravet til sortering av matavfall, tekstiler og farlig avfall i tillegg til glass, metall, plast og papir. Målene våre for ombruk og materialgjenvinning er ambisiøse: 55 prosent for husholdningsavfall i 2025 og 60 prosent i 2030. For emballasjeavfallet er tallene 65 prosent i 2025 og 70 prosent i 2030.

"EU innførte i 2018 et nytt modernisert avfallsregelverk som blant annet setter krav til ombruk og materialgjenvinning."

Annonse

Smart produktdesign er avgjørende for å sikre at ressursene forblir i kretsløpet. Økodesign for produkter som vaskemaskiner, lyspærer og støvsugere har allerede ført til økt energieffektivitet og energibesparelse. Nå skal man også ta i betraktning om produktet er lett å reparere og resirkulere. Denne politikken vurderer vi også å utvide til flere produkter.

EUs politikk for sirkulær økonomi handler ikke bare om å skape nye regler: innovasjon, forskning og investeringer står også sentralt. De mange prosjektene som finansieres gjennom EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 gjør meg virkelig optimistisk for framtiden. Flere dreier seg for eksempel om kloakkvann, noe man i utgangspunktet ikke tenker på som en ressurs. Men kloakk inneholder fosfor og andre potensielt verdifulle stoffer som metall og biogass. Forskere ser nå på hvordan man kan utvikle mer effektive måter å utvinne disse ressursene. I et spennende prosjekt i Malaga bruker man banebrytende teknologi til å behandle kloakkvann lokalt og bruke det videre i landbruket, noe som sparer både ferskvann og kunstgjødsel. Dette kan hjelpe landbruket til å takle perioder med tørke bedre.

For å oppnå en sirkulær økonomi er vi avhengige av at sivilsamfunnet, næringslivet og nasjonale og lokale myndighetene engasjerer seg. EU har derfor lansert en plattform der aktørene kan dele kunnskap og erfaringer på tvers av sektorer og landegrenser. EU vil også gjøre det enklere for hver enkelt å vurdere i hvor stor grad et produkt eller en bedrift er bærekraftig, slik at alle skal kunne ta opplyste valg når de handler.

Jeg har allerede skrevet om en viktig del av overgangen til en mer sirkulær økonomi i denne spalten, nemlig EUs plaststrategi. Den omhandler alt fra å redusere plastavfall, øke plastgjenvinning og fremme investeringer og innovasjon, samt bidra til positive endringer globalt. I fremtiden kan man bygge videre på dette positive eksempelet og utvikle en lignende tilnærming for andre sektorer med stor miljøbelastning og potensiale for sirkulære løsninger. Dette kan være aktuelt for alt fra IT, elektronikk, bygg og møbler til mat, drikke og tekstiler.

EU har vist en klar vilje til å løfte sirkulær økonomi på den europeiske agendaen og den internasjonale dagsordenen. Sirkulær økonomi hører naturligvis også til i samarbeidet mellom EU og Norge, delvis gjennom EØS-regelverket, men også gjennom forskning og erfaringsutveksling. Den sirkulære økonomien bidrar til et bedre miljø, kutt i klimautslipp, økt konkurransedyktighet og flere jobber. Mer må gjøres for å lukke alle kretsløp, og EU skal fortsette å være en drivkraft for at dette arbeidet trappes opp.

Neste artikkel

Brexit og demokratiet