Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ny kamp mot Acer

Nei til EU varsler ny Acer-debatt, skrev NTB i sommer, i et oppslag som gikk landet rundt. Hvorfor maser vi om EUs energibyrå igjen?

Ideen om at Norge skal bli et "grønt batteri" for Europa har vært styrende i deler av EUs energipolitikk. Foto: Michael Folmer / Mostphotos

I EUs energipakke 4 strammer EU grepet, og vil la energibyrået ACER bestemme enda mer. EU kan til og med føre en mye mer direkte kontroll av landene gjennom lokalkontor for ACER. Det blir opprettet nye sentre for regional gjennomføring av EUs regler og planer - med ACER på toppen. Det blir klare tidsfrister for fremdrift av nye utenlandsforbindelser, og ACER/RME (Reguleringsmyndighet for Energi) kan skjære gjennom hvis det somles. EU har allerede vedtatt Energipakke 4 som kommer til behandling i Norge siden vi er tilknyttet EØS.

Debatten om Energipakke 3, ble først og fremst en debatt om tilknytning til EUs energibyrå ACER. Debatten gikk friskt i fjor, og ble etter sterk debatt, folkemøter, demonstrasjoner og press til topps i Ap godkjent i Stortinget i mars i fjor.

Nei til EU var sterkt imot at saken gikk gjennom i Stortinget med vanlig flertall. Vi har derfor gått til søksmål mot staten fordi saken ikke ble behandlet som den suverenitetsavståelsen mange med oss vitterlig mener dette er. Professor Hans Petter Graver er blant dem som støtter den kritikken.

Staten avviser Nei til EUs krav om å ikke gjennomføre EUs Energimarkedspakke 3. Staten mener at Nei til EU ber om dom for et abstrakt rettsforhold, og at Nei til EU ikke har aktuell interesse i kravet og mangler tilknytning til kravet.

At Staten ikke liker at organisasjoner, politiske særinteresser som de betegnes, benytter domstolene til å etterprøve gyldigheten av stortingsvedtak som får stor samfunnsmessig betydning er et uventet og udemokratisk argument.

I september skal Oslo tingrett avgjøre om vi får lov til å fremme saken. Nei til EU opplever stor støtte for å få belyst det prinsipielle og få kjent vedtaket ugyldig.

Annonse

Samtidig har Island fortsatt ikke vedtatt EUs energipakke 3. Det må være like vedtak i alle tre EFTA-landene for at en sak formelt skal være gyldig innført i EØS. Debatten har gått heftig på Island også, og er utsatt.

Er det et reelt alternativ å ikke være med i ACER? Selvfølgelig, Norge er ikke med i EU. Hvorfor skal vi la EU bestemme over energipolitikken vår? EUs energiunion kalles EUs femte frihet, og målet med EUs energiunion er at strømmen skal flyte så fritt uten nasjonale barrierer at vi får en europeisk strømpris. Er det det norsk aluminium- og papirindustri ønsker seg?

Jeg har i flere debatter, blant annet i Dagsnytt Atten, spurt om noen kan forklare meg hva norsk kraftpolitikk gikk glipp av de ni årene vi utsatte å vedta Energipakke 3? Ingen ga meg gode svar.

EU legger ikke skjul på hva de vil, de vil ha en energiunion uten nasjonale barrierer, og de vil ha EFTA-landene med. I et sitat fra EU-kommisjonens melding om energiunionen februar 2015 står det «EU vil fortsette å integrere Norge fullt ut i unionenes indre energipolitikk».

Hvorfor skal Norge, som ikke er med i EU, være del av EUs energiunion med EUs energibyrå ACER som stadig utvider fullmaktene? Hvorfor skal ikke Norge ha full kontroll over egen energipolitikk? Vi har handlet og samarbeidet på kraftmarkedet uten ACER før, det kan vi fortsette med.

Det er også skremmende å se hvordan EU på stadig nye måter bygger operative forvaltningsapparat for å gjennomføre sin politikk. ELA, EUs arbeidslivsbyrå, er under etablering. En norsk tilslutning til Jernbanepakke 4 vil gi myndighet direkte til EUs jernbanebyrå ERA.

Jeg er kritisk og jeg blir mer kritisk. I år som vi skal markere at det er 25 år siden Norge sa nei til EU for andre gang, er det frustrerende å stadig kjempe mot EUs påvirkning av norsk politikk via EØS-avtalen.

EØS er bedre enn EU-medlemskap, men hvorfor skal vi la EU bestemme over norsk energipolitikk, norsk arbeidsliv og norsk jernbane?

Neste artikkel

Vindkraftutbygger: – Lønnsom vindkraft bør komme lokalsamfunnet til gode