Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norge kan vise EU vei

EU har derimot som mål å industrialisere jordbruket.

Små gårder: Vi har begrensede jordbruksarealer i Norge. Derfor må vi være gode på å være små. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase

Under Parisavtalen var mange imponert over at EU arbeidet for en mer forpliktende avtale. I det siste har dette blitt en unnskyldning for norske politikere til å sitte på gjerde.

Derfor må vi stramme opp politikerne våre. Vi er tjent med å sette målene og strategien for å nå disse selv, å ikke overlate til EU å bestemme hvordan vi skal løse kutte vår del.

Norge har i lang tid blitt sett på som et forbilde internasjonalt, fordi vi tar i konflikter der EU land blir for partiske. Norge er et lite land som kan stå utenfor en maktblokk som EU. Dette gjør at vi kan gjøre litt andre tiltak enn EU. Det er de rike landene i vest som historisk har skylden for klimakrisen, og derfor har vi et ansvar for å gå i front når klimakuttene skal gjennomføres.

Selv om EU i det siste har tatt grep, ligger de fortsatt altfor dårlig an i utslippskuttene. De første kuttene er som regel de letteste. Global oppvarming fører til krisen i økosystemene, og mer ekstremvær. Likevel kan vi ikke pustet lette ut selv om EU har kastet seg med i klimaarbeidet.

EU har noen næringer med stort forbedringspotensial. EUs landbruks- og fiskeripolitikk har en miljøfiendtlig retning. Her har Norge en mulighet til å vise vei, fordi vi har mindre gårder og en mer bærekraftig fiskeriforvaltning enn resten av EU.

Norge har lite jordbruksarealer og det er begrensede muligheter for store gårder, Derfor må vi altså være gode på å være små.

EU har som mål å industrialisere jordbruket. Et industrialisere jordbruket griper dypere inn i naturens økosystem, enn mindre enheter. For å få opp produksjonen slik at man kan konkurrer på det internasjonale markedet er man nødt til å bruke mer plantevernmidler, og større arealer. Disse skader helsen til dyre og plantelivet.

Annonse

Det er bevist at mange av disse plantevernmidlene skader biene, og gjør at de ikke lenger er like flinke til å passe på kubene sine og sanke pollen. Store doser av disse midlene er dødelig for insektene. De samme insektene en del av økosystemet og løsningen på klimakrisen.

Norge har lite jordbruksarealer og det er begrensede muligheter for store gårder. Derfor må vi altså være gode på å være små. Det norske landbruket har noen trekk som EU-land kan benytte seg av i egen politikkutforming, selv om landbruket vi har i Norge er helt forskjellig fra EU.

I EU sliter man med antibiotikaresistente bakterier og overbehandling av dyr, mens vi i Norge har lavere forbruk av antibiotika. Mindre gårder gjør det mulig å isolere syke dyr, og dermed også redusere bruken av antibiotika. Å ha landbruk i hele lande, redusere også behovet for import og kortreist mat betyr mindre utslipp fra transport.

Selv om miljøavtalene på mange områder fører til klimakutt, er vi ikke i mål. Det er viktig gå inn i disse avtalen og finne ut hvordan de kan styrkes. I dag telles utslippene fra olje først der oljen brennes, og ikke i produksjonslandet. Landbruket er motsatt, der kan man importere kjøtt fra Brasil uten at dette kommer på vårt klimaregnskap. Dermed kan Norge redusere sine utslipp ved å importere landbruksvarer. Det mest klimavennlige ville vært å kjøpe kortreist økologisk mat, kutte i oljeutvinningen.

En type politikk som fungere i et land er ikke automatisk rett for et annet. Norge har importert jernbanepolitikk fra EU siden 1990-tallet, derfor har det blitt vanskeligere å tjene penger på å kjøre godstog. Det er også konkurransevridende å favorisere miljøvennlig togtransport gjennom subsidier godstognæringen, mens det gjennom EUs direktiver har blitt lettere å frakte gods på vei gjennom kabotasjekjøring.

Vi har et effektivt demokratisk system med sterke kommuner. Satser vi på hver enkelt kommune, kan vi få lokalt tilpassede miljøtiltak basert på lokal kunnskap. I dag ønsker mange nordmenn å redde kloden, og gjør mange personlige offer. De kutter i kjøttforbruket sitt, flyr mindre, handler brukt og kildesorterer. Unge mennesker går ut i gatene og roper på økt innsatts for miljøet, det står egentlig ikke på viljen hos enkeltindivider.

Hovedproblemet med norsk miljøpolitikk er at vi går til urnene og stemmer på partier som setter kortsiktig profitt foran å forplikte seg til kutt i CO2-utslippene. EU er ikke løsningen på norske klimakutt, for da kommer det tiltak vi ofte ikke ser nytten av.

Vi trenger ikke EU til å gjøre gode klimatiltak for oss, men det er ikke noe i veien for å se til andre land for å lære. De beste klimatiltakene er de som tas lokalt, og nærme de som skal gjøre kuttene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Handlingsrommet i EØS-avtalen er her og nå!