Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Norge kan bidra til et uavhengig Europa

Når Europa etterlyser mer energi må vi ta ansvar og levere. Med Russlands angrepskrig i Ukraina har den russiske presidenten kastet seg ut i det utenkelige. Bomber og granater legger by og bygd i ruiner, med alt eller ingenting som strategi.

Diskusjonen om strøm, energisystemer og tilknytning til utlandet handler om mer enn bare strømpriser i Norge, skriver Trine Lise Sundnes. Her fra montering av vindmøller. Foto: Tore Meek / NTB
Diskusjonen om strøm, energisystemer og tilknytning til utlandet handler om mer enn bare strømpriser i Norge, skriver Trine Lise Sundnes. Her fra montering av vindmøller. Foto: Tore Meek / NTB

At dette er vår tids Europa var utenkelig for bare få uker siden. Like uventet er Tysklands geopolitiske oppvåkning. Massive forsvarsinvesteringer, militær støtte til Kiev, anerkjennelsen av gassavhengighet som en strategisk feil. Tysklands kansler, Olaf Scholz, talte i Forbundsdagen om et historisk vendepunkt for Europa, og tok med seg parlamentet og offentligheten inn i den nye virkeligheten.

Det var slik Helmut Kohl grep øyeblikket i november 1989. Tre uker etter Berlinmurens fall lanserte han på egen hånd planer for tysk forening i den samme Forbundsdagen, forbløffende både venn og fiende.

Nå som Berlin ikke lenger bruker bremsene, bruker Europa kraften i de økonomiske sanksjonene med full kraft. I den grad en kan bruke «game changer» som begrep har det kanskje aldri vært mer riktig enn nå.

Europa vil selvvalgt kutte egen kraftimport. Det kan gjøres gjennom ulike rasjonaliseringstiltak og oppskalering av egen kraftproduksjon. Når Europa etterlyser mer energi må vi ta ansvar og levere.

Vi fikk en forsmak på ubalansen i energimarkedet allerede før Russlands angrep på Ukraina og det er et paradoks at vi skal tjene penger på denne krigen. Men da må vi spørre oss hvordan vi velger å bidra? Det er vårt veiskille.

Vi må styrke vårt forhold til det demokratiske Europa gjennom å vise at vi er en del av løsningen. Omstillingene vi står overfor krever enorme tilganger på kraft. Diskusjonen om strøm, energisystemer og tilknytning til utlandet handler om mer enn bare strømpriser i Norge.

Valgene vi gjør er avgjørende for om vi klarer å kutte klimautslippene i Nord-Europa. Invasjonen av Ukraina og måten Putin har brukt gassen som et virkemiddel for å skape høye energipriser, misnøye og ustabilitet i Europa viser at dette også handler om sikkerhetspolitikk.

Annonse

Norge bør være en trygg og forutsigbar partner for våre demokratiske naboland og drive en energipolitikk som bidrar til å trygge sikkerheten i Europa.

Verden er inne i en historisk energiomlegging. Med det grønne skiftet står Norge overfor en mulig ny, industriell æra, men også en stor utfordring. Anslagene varierer, men konklusjonen er klar. Som land skal vi bruke langt mer strøm i årene framover. Norge trenger mye mer fornybar kraft. Og på kort sikt trenger Europa mer gass fra land som Norge.

Våre motorer i kraftinnovasjonen er på ballen. Sånn sett er Norge heldig stilt, også med våre naturgitte fortrinn. Vann og vind er perfekt. Vi kan slå av vannkraften når det blåser mye og slå på vannkraften når det blåser mindre. Selv om kraft produsert med vindkraft fremdeles er lite utbredt økte vår vindkraftproduksjon med 20 prosent i fjor.

Yara skal legge om gjødselproduksjonen til ammoniakk produsert av strøm i stedet for naturgass. I en verden som trenger mer mat er dette viktig. TiZir Titanium and Iron skal ta i bruk hydrogen i stedet for kull og Horisont Energi med Vår Energi og Equinor skal produsere ammoniakk av naturgass, fange karbonutslippet i prosessen og derved lage en nær utslippsfri energibærer.

Russlands angrepskrig forsterker også den globale matkrisen og konsekvensene strekker seg langt utover europeiske grenser all den tid hveten FN distribuerer til de aller fattigste i verden har sitt utspring fra Russland og Ukraina.

Når skal vi gå fra fossil til fornybar produksjon sitter vi med begge spakene her i Norge. Europa skriker etter ikke-russisk energi. Norge må samspille bedre med resten av det demokratiske Europa.

Vi må bidra med forutsigbare leveranser av gass og fornybar energi. Samtidig må vi sørge for at den kraftkrevende industrien har gode nok rammebetingelser i Norge. Det vil alltid være rasjonelt å produsere nærmest mulig energikilden. Vi skal ta vårt ansvar i Europa, og vi skal dele vår rikdom med verden. Norge er ingen øy, vi er tjent med et Europa og en verden som går fremover, ikke som bombes tilbake til steinalderen.

Neste artikkel

Skam. Smak litt på ordet. Hva betyr det for deg?