Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Når «utaskjærs» er blitt Middelhavet

Jakten på «trygdeeksport» har vært som sauebøndenes jakt på ulv. Men, mens ulveflokker er lett i identifisere, har trygdeeksport vist ser mer vrient å få grep om. Og definere.

Nav-skandalen: Nav-direktør Sigrun Vågeng (t.v.) og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) under en pressekonferanse. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Nav-skandalen: Nav-direktør Sigrun Vågeng (t.v.) og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) under en pressekonferanse. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Regjeringen Solberg gjorde et forsøk våren 2017 i meldingen om «Eksport av norske velferdsytelser». Ulike trygdeytelser som nordmenn og ikke-nordmenn fikk utbetalt i andre land enn Norge, summerte det seg til 9,7 milliarder i året, fordelt på 80.749 personer. Syv milliarder til norske statsborgere, 2,7 milliarder til utenlandske, som hadde opparbeidet seg rettigheter i jobb hos oss.

«Trygdeeksport» er negativt ladet, det er derfor det brukes. Assosiasjonen er at noen snylter på våre velferdsordninger ved å ta de med seg hjem, altså utenlands. Men den største eksporten er det vi selv som står for, når vi velger å ta pensjonisttilværelsen i andre, oftest varmere, land. Det er heldigvis også tverrpolitisk enighet om at det skal vi selvsagt kunne gjøre.

Egentlig koker det hele ned til barnetrygd og kontantstøtte til barn som bor i utlandet med (oftest) mor, mens far arbeider her. Av de 15 milliardene utbetalt i barnetrygd i 2016, var det 180 millioner (1,2 prosent) som gikk ut av landet.

Det er neppe disse summene som truer bærekraften i våre velferdsordninger. En ordningen vi for øvrig har hatt i Norden siden 1950-tallet. Det ville dessuten være dyrere for statskassa om disse vel 11.000 barna kom hit og skulle ha barnehageplass og skoleplass. I tillegg til barnetrygden.

Det er selvsagt EØS-avtalens rettigheter du får når du arbeider i ett av EU/EØS-landene og som du kan ta med deg hjem, som er årsaken til dette (samt trygdeavtalene med andre land). Felles regler som altså kan være vrient å fortolke og etterleve, slik NAV-skandalen har vist.

Ble vårt nei til medlemskap en skylapp for EØS-avtalens realiteter?

NAV har feiltolket reglene for midlertidige trygderettigheter. Et femtitalls personer har sone fengselsstraff og mange flere har måttet betale tilbake penger fordi de har oppholdt seg utenfor landets grenser en periode. EUs regelverk sier at det skal de kunne gjøre.

Annonse

Hvordan dette kunne skje, år etter år, vil forhåpentligvis den videre gransking gi svaret på. Kanskje har frykten for og jakten på «trygdeeksport» bidratt til feiltolkningen? Kanskje er noe av årsaken å finne i at vi egentlig ikke har tatt inn over oss at vi gjennom EØS-avtalen ble medlem i det indre marked i 1994.

EØS-avtalen kom på plass samtidig vi diskuterte å bli medlem. Ble vårt nei til medlemskap en skylapp for EØS-avtalens realiteter? Ble vi værende i troen på at nei til medlemskap innebar at vi skulle stå utenfor den europeiske integrasjonen? Mens realiteten jo er vi ble med i det indre marked som om det hadde blitt ja til medlemskap i folkeavstemningen.

Med EØS-avtalen som alternativ, ble det eneste vi sa nei til representasjon i EU-rådet og representanter i EU-parlamentet – altså stemmeretten. Og et politisk medansvar for utviklingen av samarbeidet.

Kanskje kan denne trygdeskandalen få oss til å erkjenne at Norge er en del av det indre marked. At utviklingen gjennom 25 år har skapt en ny virkelighet som også berører menneskers hverdagsliv.

EØS-avtalen har utviklet seg – i takt med utviklingen i EU-samarbeidet – til å favne langt mer enn å gjøre den europeiske eksportmarkedet til hjemmemarked for våre eksportnæringer.

EØS er ikke bare et økonomisk fellesskap, det er et retts- og rettighets fellesskap og et interessefellesskap. Et felles regelverk gir ikke bare rettigheter og trygghet for økonomiske aktører. Men også for enkeltmennesker. Noen bedre enn de vi laget selv. Det er et gode, ikke en trussel.

Det er noen hundre mennesker der ute nå, som sannsynligvis vil oppleve at felles europeisk lovgivning gir dem pengene de urettmessig er avkrevd, tilbake. Og oppreisning for et kjeltringstempel de ikke skulle fått.

De som dyrker illusjonen om at EU-samarbeidet er et storkapitalistisk påfunn for å berike kapitalistene, har fått noe å grunne over. Her er det enkeltmennesket i sårbare situasjoner som EU-reglene beskytter.

Vi er blitt EØS-borgere og må justere vår mentale geografi. Grensen for innaskjærs går i mange sammenhenger ikke lenger ved Svinesund, men Middelhavet. Jeg tror ikke folk flest synes en slik nasjonal båndtvang NAV feilaktig har praktisert er verken nødvendig eller fornuftig i alle sammenhenger.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Green Deal kan gi auka import av mat til EU