Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Nå er vi her, 2020

Året tjuetjue starter på en verst tenkelig måte. Likevel tror jeg det kan bli et bra år.

Gjenvalgt: Storbritannias statsminister Boris Johnson og det konservative partiet gjorde et brakvalg under parlamentsvalget i desember. Han lover brexit i 2020. Foto: Lindsey Parnaby / Pool / AP / NTB scanpix
Gjenvalgt: Storbritannias statsminister Boris Johnson og det konservative partiet gjorde et brakvalg under parlamentsvalget i desember. Han lover brexit i 2020. Foto: Lindsey Parnaby / Pool / AP / NTB scanpix

Så ser det endelig ut til å være avklart. Etter 47 år som medlem takker britene for seg den 31. januar, og Storbritannia forlater Den europeiske union.

Flertallet er sikret etter at det konservative partiet vant et flertall av plassene ved valget i desember. Nå skal resten av Brexit-prosessen skje på Boris Johnson sine premisser.

For oss som tror sterkt på europeisk samarbeid er det lite å juble for. Halvparten av den britiske befolkningen ønsker å bli i EU. To tredjedeler av skottene. Og de aller fleste unge, som mister framtidsutsiktene sine.

Utmeldingen utgjør en personlig tragedie for millioner av mennesker på De britiske øyer og resten av kontinentet. Jeg håper virkelig at Britannia en dag finner tilbake til den europeiske familien.

Snart fire år etter folkeavstemningen om brexit er landets medlemskap i ferd med å opphøre. Det er ufattelig trist, men også nødvendig. For selv om det gjør vondt, må leave-flertallets vilje respekteres. Det er på høy tid å bevege seg videre. Både britene og EU er «Brexit fatigue», kanskje best oversatt som «utmattet av brexit».

Det gjenstår likevel å se hvorvidt dette er slutten på brexit-sagaen eller om vi bare er kommet til neste kapittel. Det siste er mest sannsynlig. Statsminister Johnson har lovfestet løftet sitt om at overgangsavtalen bare gjelder ut 2020, og at en ny handelsavtale må være på plass med EU innen årsslutt. EU-president von der Leyen legger til rette for effektive forhandlinger, men tiden er knapp.

Det kan gå mange år før vi får vite hva brexit innebærer i praksis. Samtidig er det viktig at Brexit ikke får stjele fokuset fra viktigere saker.

Vi må halvere verdens klimagassutslipp i løpet av ti år. Det haster. Derfor trenger vi klimaløsninger – nå. EU-president von der Leyen har lovet å legge fram en «European Green Deal» i løpet av sine første hundre dager i jobben. Etter at hun tok over 1. desember har EU-kommisjonen foreslått å skjerpe klimamålene og å innføre en europeisk klimalov slik at man er rettslig bundet til å faktisk nå målene.

Annonse

Mens Kina planlegger over hundre nye kullkraftverk er det utrolig viktig at EU står opp som et grønt klimafyrtårn og viser vei til klimaløsningene gjennom forurensningståken.

Klimakrisa er kompleks. Derfor trengs helhetlige løsninger hvor man ser sammenhengen mellom kraftproduksjon, industri, transport, økologi, næringskjeder og forbruk. Dette evner EU å gjøre bedre enn noen annen. Gjennom mange år har EU-landene levert i klimapolitikken. Nå har medlemslandene blitt enige om at Europa skal være karbonnøytralt innen 2050. Forutsetningene er gode for at EU skal levere også her.

Det kan gå mange år før vi får vite hva brexit innebærer i praksis.

Dessverre står det ikke like bra til med den norske klimapolitikken. Selv om de norske utslippene har gått marginalt ned de siste årene, er de fortsatt høyere enn i 1990. De norske 2020-målene er ikke nådd, men heller glemt.

Det er flere grunner til at jeg tror 2020 vil bli et godt år, til tross for brexit. For det første skal EU vise globalt klimalederskap. Da må de europeiske folkevalgte prioritere grønn politikk slik at EU kan spille en avgjørende rolle i kampen mot klimaendringene. For det andre har EU fått nye folkevalgte og en ny politisk ledelse. Denne sunne fornyelsen gir friske tanker om hvordan Europa kan bli et enda bedre sted å leve.

For det tredje inviterer EU-kommisjonen til konferanser om Europas framtid. Når britene melder seg ut er tiden inne for å se framover. Hvor er EU på vei? Hva ønsker europeere flest av unionen vår?

Her hjemme i Norge har jeg tro på at nordmenns oppfatning av EØS og EU fortsetter å utvikle seg i en positiv retning. Vi er et folk som er opptatt av internasjonalt samarbeid. Brexit-kaoset ser ikke ut til å smitte over på oss. Vi må være på vakt når neisiden prøver å felle EØS-avtalen. Og så skal vi befeste klima og miljø blant de sterkeste argumentene for norsk EU-medlemskap.

Det kommer neppe noen ny norsk EU-kamp i 2020. Samtidig trengs en styrket og aktiv ja-side som deltar i debatten, opplyser og bygger en robust organisasjon til den dagen medlemskap igjen blir aktualisert.

Nå som vi lever på 20-tallet virker plutselig 1994 fryktelig fjernt. Vårt samfunn og våre hverdagsliv har endret seg mye de siste tiårene. Mer enn noen gang krever vår tids utfordringer mer samarbeid, ikke mindre. Derfor kan jeg garantere at vi på ja-siden kommer til å fortsette arbeidet vårt med fornyet engasjement og friske krefter i 2020.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ujevnt om skog fra ny regjering