Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kriminalitet kjenner ingen grenser

Kjernen i EØS-avtalen er EUs fire friheter.

Samarbeid: Å slå ned på overgrep mot barn og spredning av overgrepsmateriale vil aldri kunne gjøres effektivt om man ikke har et omfattende samarbeid mellom ulike land. Foto: Simen Sundfjord Otterlei/NRK/NTB scanpix

Fri bevegelse av mennesker, varer, tjenester og kapital mellom landene som inngår i EØS, altså EUs 28 medlemsland og de tre EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge.

Et Europa som tilrettelegger for mest mulig frihet og bevegelse for sin borgere når det eksempelvis gjelder reise, jobb, studier eller næringsvirksomhet mener jeg er et betydelig gode.

Men frihetene har også konsekvenser som stiller krav til systematisk samarbeid og involvering mellom landene. Vi ser at kriminaliteten stadig er bedre organisert, og kriminelle nettverk og virksomheter er grenseløse.

Ved siden av tradisjonell kriminalitet, som narkotikahandel, våpensmugling og menneskehandel, markerte togbombene i Madrid i 2004 starten på en periode der flere hundre europeere har måttet bøte med livet som følge islamistisk terrorisme. Terrorisme er også svært ofte grensekryssende og krever samarbeid mellom politi og sikkerhetstjenester i flere land for at man skal bekjempe det mest mulig effektivt.

De siste par årene har det heldigvis ikke vært noen store terrorangrep i Europa. Det betyr ikke at trusselen er borte, snarere tvert imot. Enda bedre etterretning og politiarbeid har vært en viktig bidragsyter til å avverge mange angrep.

Europol kunne nylig rapportere at de i fjor avverget 16 islamistiske terrorangrep, og «at det vesentlige antallet avvergede angrep og den såkalte islamske statens fortsatte mål om å gjennomføre angrep utenfor konfliktsonen indikerer at trusselnivået i EU fortsatt er høyt».

Det er helt avgjørende at vi har et tett politi- og justissamarbeid med EU-landene.

Tre av de avvergede angrepene i EU innebar forsøk på produksjon og bruk av eksplosiver, kjemiske eller biologiske midler. Et tettere europeisk samarbeid innen justis og sikkerhet redder liv.

Et tredje moment er det digitale rom og at internett nå har blitt en helt integrert del av hverdagen til nær sagt alle. Det medfører også at kriminalitet flyttes over til det digitale rommet. Svindel på nett, nettovergrep og ikke minst deling og produksjon av barnepornografi er dessverre mørke biprodukt av digitaliseringen som vi må bekjempe. Kriminalitet på nettet er også svært ofte grensekryssende.

Annonse

Alt dette gjør at jeg mener det er helt avgjørende at vi har et tett politi- og justissamarbeid med EU-landene. Ingen av landene i Europa har kapasitet eller mulighet til å løse alle kriminalitetsutfordringene på egen hånd.

Heldigvis har vi allerede mange samarbeidskanaler. Europol er EUs byrå for politisamarbeid, som Norge samarbeider med. Europol har et særlig fokus på terrorisme, cyberkriminalitet og alvorlig organisert kriminalitet.

Man har også blitt enige om en europeisk arrestordre, som er gyldig i alle EUs medlemsland og i Norge. Denne pålegger alle landene til å arrestere og utlevere mistenkte personer eller domfelte til landet som sendte ut arrestordren. Før kunne det ta lang tid å få overført mistenkte og domfelte mellom enkelte europeiske land. Arrestordren beordres av en nasjonal domstol, og gjelder automatisk i hele EU og i Norge.

Et europeisk samarbeid på justisfeltet er det dessverre krefter i Norge som ønsker å distansere seg fra. Det fremste talerøret for dette er Senterpartiet. Sp vil at Norge trer ut av EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet, de to viktigste avtalene vi har med EU. Det vil naturlig nok også påvirke vårt forhold til EU på justisfeltet. Dette er dessverre symptomatisk for Sp. De innser ikke, eller vil ikke se, at verden endrer seg og at man er nødt til å tilpasse seg dette.

Vi ser det også på hjemlig nivå. Sp motsetter seg helt politireformen i Norge, og opprettelsen av et sterkere politifagmiljø med kompetanse og ressurser til å etterforske kriminalitet som blir stadig mer avansert. I møtet med den nye kriminaliteten hjelper det lite med små lensmannskontor med få ansatte og begrenset åpningstid og kapasitet.

Operasjon Dark Room som avdekket et stort antall personer som delte overgrepsbilder, over hele landet, kunne aldri ha funnet sted om man ikke hadde sterke fagmiljøer med kompetanse til å etterforske bredt over kommune- og fylkesgrenser.

Det samme gjelder også i et europeisk perspektiv. Europol har et sterkt fokus på å forhindre overgrep mot barn og arrestere de som står bak dette. Arbeidsgruppen Victim Identification Task Force har som oppgave å identifisere ofre og overgripere. Siden opprettelsen i 2014 har gruppen under Europol identifisert over 240 ofre og brakt disse i sikkerhet. Samtidig har det resulterte i straffeforfølgning av 94 overgripere i 28 land.

Å slå ned på overgrep mot barn og spredning av overgrepsmateriale vil aldri kunne gjøres effektivt om man ikke har et omfattende samarbeid mellom ulike land.

Det ville vært en gavepakke til de kriminelle om vi bygget ned samarbeidet på tvers av landegrensene og i hovedsak brydde oss om hva som skjedde innenfor riksgrensen. Vi skal legge til rette for mest mulig frihet for lovlydige borgere, næringsliv og handel, og minst mulig for kriminelle. Det gjør vi best gjennom et handlekraftig og grenseoverskridende samarbeid.

Jeg har forståelse for at det er mange og sterke meninger om Norges tilknytning til EU, men når det gjelder justis- og sikkerhetssamarbeid mener jeg imidlertid svaret er åpenbart; det må bli enda tettere.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Handlingsrommet i EØS-avtalen er her og nå!