Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jeg ønsker meg Norwin til jul

Kjære nissen, la meg få en Norwin i bytte mot Brexit.

Merry Brexmas: Selv nissen stemte under det britiske parlamentsvalget, kan det se ut til. Foto: Ben Birchall /PA via AP / NTB Scanpix
Merry Brexmas: Selv nissen stemte under det britiske parlamentsvalget, kan det se ut til. Foto: Ben Birchall /PA via AP / NTB Scanpix

Den internasjonale Europabevegelsen ble stiftet etter en konferanse i Haag i 1948 av europeiske politikere som Winston Churchill og Konrad Adenauer. På konferansen med Churchill og Adenauer deltok også 12 nordmenn, deriblant stortingsrepresentant Herman Smitt Ingebrigtsen. Sammen med blant andre Arnulf Øverland og Johan H. Andresen stiftet han Europabevegelsen på Stortinget i Norge året etter.

I 70 år har altså den norske Europabevegelsen arbeidet for at flest mulig land i Europa skal inngå i et forpliktende samarbeid, basert på demokrati, frihet, fred, solidaritet og likeverd gjennom gjensidig respekt og en felles bærekraftig utvikling. Vi mener at samarbeid, gjensidig handel og inkluderende økonomisk vekst er den sikreste motkraften mot nasjonalisme, ekstremisme og vold mellom stater.

Det europeiske fellesskapets første byggestein ble lagt da den franske utenriksministeren Robert Schuman foreslo å legge fransk kull og stål-produksjon under en felles overbygning. Dette ga ikke bare kontroll på to industrier som var helt sentrale for krigsindustri og opprustning, men ville sikre et Europa der felles interesser var integrert slik at samhandling alltid ville lønne seg foran konflikt.

Mange tenker kanskje at byggesteinen ble lagt på den ulmende asken etter 2. verdenskrig. Selv om det var bakteppet, så var fundamentet for det europeiske byggverket et eksisterende kulturelt, økonomisk og politisk samarbeid som hadde eksistert i Europa i århundrer. For med eller uten EU så er vi sammenvevd i en felles skjebne. Norsk frihet og selvstendighet begynner i et demokratisk, fritt og økonomisk sterkt Europa.

Norsk selvråderett forvitrer eller forsterkes i takt med utviklingen i vårt nærmeste økonomiske og politiske fellesskap. Vårt samarbeid med EU utvider vårt handlingsrom og styrker vår selvråderett. Vi avgir suverenitet når det er i vår egen interesse. Som for eksempel gjennom internasjonalt, forpliktende samarbeid for å løse klimakrisen. Når en stor aktør som EU skjerper sine klimamål, utløser det mer teknologiutvikling og omstilling i næringsliv og verdikjeder i hele verden. EU er i dag den fremste pådriveren for det grønne skiftet, og har beviselig makt og myndighet til å følge opp sine forpliktelser, og Norge har koblet oss på dette arbeidet.

Annonse

EU er i dag den viktigste arenaen for forpliktende politisk og økonomisk samarbeid i Europa. Gjennom rundt 75 avtaler, deriblant EØS- og Schengen-avtalen, er Norge en del av EU-samarbeidet, men uten politisk representasjon og medbestemmelse.

Vi lever i en tid preget av proteksjonisme, handelskrig og politisk alenegang. Men vår velstand er bygget på handel med utlandet og frie markeder. Samtidig ser vi et Russland som destabiliserer i egne nærområder, i strid med rasjonell, tradisjonell utenrikspolitikk, vi ser et USA som går til handelskrig mot Kina med en tiltakende proteksjonistisk agenda og et Kina som bygger sin makt utover. Dette er ikke gode nyheter for norske interesser.

Da USA krevde 25 prosent tilleggstoll på stål, så svarte EU med samme mynt. Norge eksporterer varer for rundt 3 milliarder kroner som kunne blitt rammet av denne straffetollen. EFTA-landet Sveits, som ikke er EØS-medlem, ikke fikk tilsvarende unntak. Ifølge Norsk Industri ville dette påvirket 40 norske bedrifter som skaper et livsgrunnlag i mange lokalsamfunn over hele landet.

I disse dager der alternativer til EØS-avtalen diskuteres, så er selvsagt fullt medlemskap vårt beste alternativ. Norge og Norden er modellland for EU på mange politikkområder, fra energi, der ACER var formet etter det nordiske kraftsamarbeidet NordPool, til familiepolitikken med bedre balanse mellom arbeidsliv og familieliv, og til arbeidslivspolitikken. Hadde vi vært med i EU, hadde Norge jobbet beinhardt for at enten energibyrået Acer eller det nye arbeidslivsbyrået Ela skulle hatt sitt hovedkontor i Norge.

Nå som Brexit endelig ser ut til å være en realitet, burde vi symboltungt tatt steget helt inn i vårt naturlige verdifellesskap og bidratt til å være limet for å styrke samarbeidet for fred, demokrati og økonomisk utvikling. Nettopp fordi vår frihet og vår selvråderett er helt avhengig av et fritt, fredelig og økonomisk robust Europa, som jo er målet til det europeiske fellesskapet.

Et Brexit åpner for en Norwin. Men det er vel sikrere å ønske seg en bok til jul.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

KrF må ta foreldreansvar for EØS-avtala!