Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Høyt spill fra EU

Vil EU komme britene i møte?

Demonstranter med pro-brexit-plakater samlet seg tirsdag i nærheten Houses of Parliament i London. Foto: Alastair Grant / AP / NTB scanpix
Demonstranter med pro-brexit-plakater samlet seg tirsdag i nærheten Houses of Parliament i London. Foto: Alastair Grant / AP / NTB scanpix

Det er for tiden svært åpent hvordan Brexit-prosessen vil kunne utfolde seg videre. Flere av alternativene er lite forlokkende, med mindre EU legger stoltheten til side og gjenopptar forhandlingene med sikte på å få til en avtale som det er mulig for det britiske demokratiet å leve med.

Et spørsmål som melder seg er om det er i EUs interesse å komme britene i møte med en avtale som begge parter kan leve med. Spørsmålet ble langt på vei besvart sekundene etter voteringen i Underhuset den 15. januar, da EUs rådspresident Donald Tusk slapp katta ut av sekken gjennom å insinuere en avlysning av hele brexit-prosessen som det beste resultatet.

Akkurat dette har vært et avgjørende problem gjennom hele forhandlingsprosessen: så lenge EU ikke rikker seg i forhandlingene er det høyst sannsynlige utfallet at problemet som britene representerer forsvinner helt av seg selv. Dersom partene ikke klarer å komme til en enighet kan britene tre ut av unionen uten en avtale i mars.

Konsekvensene av dette kan bli ganske ubehagelige, blant annet som følge av at det på nåværende tidspunkt ikke er etablert et effektivt system for fortolling og kontroll av grensekryssende varer. Britene vil imidlertid være underlagt de samme standardene for varer og tjenester som øvrige EU-land, da dette er implementert i britisk lov. Det er altså først over en lengre periode etter brexit at det for alvor kan dukke opp divergenser mellom EU-regler og britiske regler.

Hvor dramatisk en brexit uten avtale vil være avhenger av hvor mye krefter man legger i å få handelen til å gå friksjonsfritt frem til en permanent ordning er på plass. Skulle denne tilstanden bli i nærheten av så kaotisk som flere på ja-siden har uttrykt bekymring for, vil en ny folkeavstemning om brexit kunne presse seg frem. At dette er det mest gunstige utfallet, sett fra EU sin side, gir noen skrudde insentiver når unionen de neste ukene skal forholde seg til Mays ønske om å forhandle videre.

Annonse

EUs forsøk på å diktere skilsmissen kan ende opp med å svekke et samarbeid som begge parter hadde vært tjent ved at ble videreført etter utmeldingen.

Så lenge unionen føler seg trygg på at en ny folkeavstemning om brexit vil gi ønsket resultat, er det ingen grunn til å forhandle videre.

Parallelt med at EUs manglende samarbeidsvilje har kommet til uttrykk, har flere på den britiske remain-siden gjort sitt for å trekke frem en ny folkeavstemning som det mest sannsynlige utfallet. Mens den norske ja-siden i etterkant av 1972 erkjente nederlaget, og lot seierherren få ro til å utforme et handelsregime med EU som ivaretok folkeviljen, har remainere inntatt en mer aktiv rolle i å styre resultatet mot fortsatt britisk EU-medlemskap. På denne måten har britenes forhandlingsposisjon blitt svekket av interne krefter.

En ny folkeavstemning vil, etter to år med skremmekampanje fra unionen og britisk ja-side, kunne gi et flertall for å bli. Dette representerer et av de mest antidemokratiske trekkene ved EU: dersom du bare arrangerer nok folkeavstemninger er du garantert å få viljen din til slutt. På den måten blir avstemninger som ender med “feil” resultat prøvd på ny, slik blant annet ratifiseringen av både Maastricht− og Lisboatraktaten, Danmarks mange EU-unntak eller Norges nei til EU-medlemskap har blitt.

En ny folkeavstemning om Brexit vil rasere det som måtte være igjen av tillit til det politiske systemet i Storbritannia, mens en «no-deal» vil kunne få store økonomiske konsekvenser for både Storbritannia og EU. Gjennom sitt høye spill i kampen for å kue britene kan EU ende opp med det sistnevnte resultat, i sitt forsøk på å tvinge frem det førstnevnte.

EUs forsøk på å diktere skilsmissen kan ende opp med å svekke et samarbeid som begge parter hadde vært tjent ved at ble videreført etter utmeldingen. Om noe, burde Brexit i det minste bidra til å styrke den norske nei-saken: en union det er såpass vanskelig å gå ut av er definitivt ikke verdt å gå inn i.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bønder i brexit-skvis