Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Handel for henne

Når vi snakker om hvilke muligheter handelsavtaler gis oss, så glemmer vi ofte hvilke muligheter handel gir de andre.

EUs handelskommisær Cecilia Malmström. Her på veg til møte i Alliance of Liberals and Democrats for Europe. Foto: ALDE Party / Flickr

Forrige måned deltok jeg på konferansen «Trade for her» i regi av EU-kommisjonen i Brussel. Temaet for konferansen var hvordan internasjonal handel kunne løfte kvinner, en hjertesak for avtroppende EU-kommissær for handel, Cecilia Malmström. Konferansen tok for seg bredden i kjønnsbaserte handelsbarrierer og hvordan handelsavtaler kan gi gode plattformer for å realisere kvinners økonomiske muligheter. Men det er en feilslutning å tro at handel og økonomisk vekst presser frem demokrati og rettigheter av seg selv.

Det var generell enighet blant foredragsholdere og paneldeltakerne om at utfordringen gjerne er nasjonal lovgivning, der en handelsavtale ofte kan komme til kort. Der dette er en utfordring må handelsavtaler sees i sammenheng med sosiale programmer og bistand til de landene vi forhandler handelsavtaler med. Jeg skriver handelsavtaler, for frihandel er et fullstendig misvisende begrep på noe som er så regulert som handel mellom land.

Og ikke minst gir det et feil bilde av hvor fri handelen kan være, i land der kvinner for eksempel ikke har rett til å eie eiendom, mulighet til å ha egen bankkonto eller er underlagt bevegelsesrestriksjoner av mannlige slektninger. Det er kanskje frihandel mellom land, men de økonomiske mulighetene denne handelen gir er bare tilgjengelig for halvparten av befolkningen.

Canadas oppdaterte handelsavtale med Chile fra juni 2017 var den første avtalen for et G20-land som inkluderte et kjønnsperspektiv. Temaet er aktualisert i både EU og WTO etter at FNs bærekraftsmål ble vedtatt.

Når EU lener seg frem i stolen og stiller krav til menneskerettigheter, arbeidstakeres rettigheter, miljøstandarder og klimaavtrykk, så har deres handelspartnere en tendens til å lytte.

Annonse

Bærekraftsmålene til FN understreker kvinner og jenters muligheter for å delta i samfunnet som helt sentralt for økonomisk vekst og velferdsutvikling. Full deltakelse for kvinner i arbeidslivet er i enkelte tilfeller beregnet til å kunne gi en tosifret vekst i økonomien. Ifølge en studie utført av det anerkjente konsulentselskapet McKinsey, ville bedre muligheter for kvinner til å delta i økonomisk aktivitet kunne tilført verdensøkonomien 12 billiarder amerikanske dollar innen 2025. Med økte skattbare inntekter ville det bety mer inntekter til bedre fordeling og investeringer i velferd. Da trenger vi mer handel som gir muligheter til alle.

På konferansen deltok daglig leder for vinprodusenten Thokozani i Sør-Afrika, Denise Stubbs. Hun fortalte om oppveksten som datter av svarte gårdsarbeidere under apartheid, og hvilke utfordringer og fordommer som fortsatt eksisterte i landet. Thokozani ble startet av et engelsk ektepar for å gi muligheter for utviklingen av lokalsamfunnet der de hadde bosatt seg, men fordommer mot vin produsert av svarte gjorde at de hadde problemer med å selge produktene sine.

En ting var at hvite ikke kjøpte det. En annen ting var at under apartheid så ble den beste vinen forbeholdt overklassen, mens de svarte arbeiderne måtte ta til takke med så dårlig kvalitet at folk ble syke av det. Så selv svarte sørafrikanere kjøper ikke vin. De måtte eksportere for å få et marked.

Salget av produktene deres skjøt først fart da Sør-Afrika fikk en handelsavtale med EU. Dette sikrer arbeidsplasser for en virksomhet som har som mål å gi underprivilegerte både kompetanse og økonomiske muligheter. De ansatte eier hoveddelen av aksjene i selskapet og vil dermed ta del i selskapets økonomiske suksess, om de lykkes. Som en inkurie kan det nevnes at selskapet møtte en ny barriere i Skandinavia, når de støtte på våre hjemlige monopoler på alkoholutsalg, som Systembolaget i Sverige. Det gjør det vanskeligere å komme inn på markedet, men Thokozani har likevel klart det. I tillegg til EU-landene Danmark, Tyskland, Nederland og Tsjekkia.

Men det handler ikke bare om handelsadgangen til EU. EU har kanskje noen av verdens fremste eksperter og forhandlere av handelsavtaler. Når EU lener seg frem i stolen og stiller krav til menneskerettigheter, arbeidstakeres rettigheter, miljøstandarder og klimaavtrykk, så har deres handelspartnere en tendens til å lytte.

Det er ingen tvil om at svenske Cecilia Malmströms personlige engasjement for å fremme likestilling og muligheter for kvinner i internasjonal handel har gjort en forskjell. Men bak én sterk kvinne ser handelspartnerne et marked på over 500 millioner mennesker. Det betyr noe.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

De aktive betaler