Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Globaliseringens janusansikt

Internasjonal handel har bidratt til den sterke økonomiske veksten vi har hatt gjennom flere tiår. Hundrevis av millioner er bragt ut av fattigdom. Men veksten har også skapt tapere.

President Donald Trump forskutterer en koronavaksine, men amerikansk farmasiindustri henter mesteparten av sine råstoffer fra Kina. Da er handelskrig neppe det klokeste man driver med i tider som disse, skriver Arbeiderpartiets Svein Roald Hansen. Foto: Patrick Semansky / Ap / NTB scanpix
President Donald Trump forskutterer en koronavaksine, men amerikansk farmasiindustri henter mesteparten av sine råstoffer fra Kina. Da er handelskrig neppe det klokeste man driver med i tider som disse, skriver Arbeiderpartiets Svein Roald Hansen. Foto: Patrick Semansky / Ap / NTB scanpix

Korona-pandemien viser globaliseringens janusansikt. En ulykksalig hendelse på et marked i Hunan i Kina brukte få måneder på å gjøre hundre tusener av mennesker verden over syke, mange døde og mange lands økonomi inn i nedgang. Store deler av aktiviteten stenges ned for å forhindre en smittespredning som får helsevesenet til å bryte sammen. Folke bes om eller pålegges å holde seg mest mulig hjemme. Restauranter og forretninger står uten kunder. Ansatte permitteres. Mange virksomheter frykter de ikke kan åpne igjen.

Mens finanskrisen kunne møtes med god gammeldags motkonjunkturpolitikk, i hvert fall for land som Norge med penger på bok, er poenget nå å senke aktiviteten for å motvirke virusspredning. Vi må bruke oljefondets muskler på å sikre ledige folk inntekt og levedyktige bedrifter økonomisk hjelp slik at de kommer i gang igjen når viruset er under kontroll.

Hadde dette rammet bare hjemlig tjenesteyting, hadde oppgaven vært lettere. Tiltakene i land etter land, gir i sum mange av de samme konsekvensene som en finanskrise. Mindre fart i økonomien betyr også at norsk industri får færre bestillinger. Saugbruks i Halden stenger en av sine maskiner, fordi europeiske kunder bestiller mindre magasinpapir. På Raufoss permitteres det fordi tysk bilindustri bestiller færre deler.

Den 3. mai kan vi markere EFTAs 60-årsjubileum. Det kunne fortjent litt pump og prakt. Vår handelsorganisasjon som har vært plattformen for Norges handelsavtaler med omverdenen. For den viktigste og mest omfattende, EØS-avtalen med EU, og for 29 øvrige handelsavtaler med 40 land. Avtaler som gir forutsigbarhet for eksportnæringene og regler som skal sikre arbeidstakeres rettigheter og miljøhensyn.

Gjennom disse 60 årene har internasjonal handel gjennomgått store endringer. Færre og færre produkter «lages her» og «selges der». Produktene settes sammen som puslespill av biter både herfra og derfra. Fysiske varer veves sammen med tjenester, tenk på alle oppgraderingene du får på mobiltelefonen. Tjenester i seg selv blir stadig viktigere eksportartikkel, tenk på Telenor og norsk skipsfart.

Norske bedrifter landet over er blitt en lønnsom brikke i en internasjonal verdikjede.

Annonse

Norske bedrifter landet over er blitt en lønnsom brikke i en internasjonal verdikjede. Det skaper en gjensidig avhengighet som inntil nå har vært katalysator for samarbeid. Gjennom WTO med overordnede regler for handel og tvisteløsningsmekanisme og gjennom tosidige handelsavtaler.

Internasjonal handel har bidratt til den sterke økonomiske veksten vi har hatt gjennom flere tiår. En vekst som, ikke minst på grunn av Kinas inntreden i verdenshandelen, har bragt hundrevis av millioner ut av stor fattigdom. Men den har også skapt tapere, i land hvor rettferdig fordeling av veksten ikke står særlig sterkt i den nasjonale politikken. USA er et slikt eksempel.

For Norge kan ikke betydningen av ordnede forhold for handel undervurderes. Hva skulle vi ellers gjort med de 35 millionene fiskemåltider vi produserer hver dag? Eller aluminiumen? Oljen og gassen?

Den økonomiske integrasjonen slår inn også på andre områder. Bøndene er nå bekymret for om de i år kan produsere som før. Får vi inn 20-30.000 sesongarbeider i år, når mange land har stengt grensene og de som kommer utenifra må i 14 dagers karantene? Det er ikke bare snakk om folk fra EØS-området, det er også ukrainere og vietnamesere. Og de er fagfolk, som ikke uten videre kan erstattes av permitterte butikkmedarbeidere.

Mangel på smittvernutstyr i mange land, nærer røster om mer sjølberging. Mange snur seg rundt og bidrar. I Fredrikstad 3D-printer en kar hodeholder til et visir med overhead-plastikk for sykehuset. Kineserne er i ferd med å få fabrikkene opp og gå igjen, og sende lassevis av munnbind og annet verneutstyr til europeiske land, også Norge. Statsministeren har tatt imot flyet fra Kina med hjelpesendinger på Gardermoen.

President Donald Trump forskutterer en vaksine, men amerikansk farmasiindustri henter mesteparten av sine råstoffer fra Kina. Da er handelskrig neppe det klokeste man driver med i tider som disse. Det blir spennende å se om erfaringene fra korona-pandemien bremser verdikjede-utviklingen og styrker proteksjonismen. Blir Øysteins Sundes slager om at sjøberging er alfa og omega, det kommende tiårets melodi.

PS: Heldig synes verdens medisinske forskningsmiljøer å samarbeide tett for å utvikle den vaksinen hundre tusenvis av mennesker – og verdensøkonomien – trenger så fort som mulig.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Med hjerte på rett sted