Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Europeiske klimaløsninger

Det haster å løse klimakrisa. Skal vi lykkes trenger vi mer samarbeid på tvers av landegrensene, ikke mindre.

Klima: Selv om EU viser globalt klimalederskap, gjør heller ikke EU nok. Foto: Michael Sohn AP/File/NTB
Klima: Selv om EU viser globalt klimalederskap, gjør heller ikke EU nok. Foto: Michael Sohn AP/File/NTB

Mens den norske regjeringen forrige uke la fram sitt forslag til nytt statsbudsjett, stemte EU-parlamentet for å styrke klimamålene. Europas folkevalgte vil at EU skal kutte utslippene med 60 prosent innen 2030 – en klar økning fra dagens mål om 40 prosent utslippskutt.

Forhandlingene med EUs regjeringer gjenstår, men det er ingen tvil om at EU er i ferd med å forsterke sine klimaambisjoner. Heldigvis, for det er nødvendig.

En av de store utfordringene innenfor klimapolitikken er at politikerne lover mye uten at de klarer å følge opp målene de har satt. Ved å sette et ambisiøst mål langt fram i tid kan man gi et inntrykk av at klima og natur prioriteres, uten at dette egentlig skjer. Dette skader troverdigheten til både land, partier og politikere, samtidig som vi fortsetter å skade jorda.

Vi trenger mer enn tomme løfter. EU går foran og viser at det er mulig. Siden 1990 er utslippene kuttet med omtrent 25 prosent samtidig som velstanden til folk flest har økt. Innen 2050 skal utslippene være netto null. Det vil være svært krevende å nå målet, men det er oppnåelig.

Det er mulig å nå målet fordi EU prioriterer å lage klimaløsninger. I det nye EU-budsjettet er minst en fjerdedel av midlene øremerket til klimatiltak. Helt siden Von der Leyen-Kommisjonen tiltrådte i desember har klima og natur blitt satt øverst på agendaen.

For å sikre at EU når målene har Kommisjonen foreslått en egen klimalov. Den behandles nå av EU-parlamentet, og det var her de folkevalgte i forrige uke stemte for å skjerpe målene og stemte mot at kuttene kan gjøres utenfor EU.

En annen grunn til at EU kan lykkes er at medlemslandene har forpliktet seg til målene. Det er lite FN kan gjøre hvis et land ikke oppfyller forpliktelsene sine. I EU kan det få faktiske konsekvenser. Dermed vil regjeringene i EU-landene måtte kutte i utslippene uavhengig av om regjeringen er grønn eller grå. I tillegg til at dette gir forutsigbarhet, gir det også EU som global aktør stor troverdighet i forhandlinger med USA, Kina, Russland og andre land. Og vi vet at hele verden må være med hvis vi skal løse klimakrisa.

EUs felles klimamål er ikke til hinder for at medlemsland kan gjøre enda mer. Danmark skal kutte 70 prosent innen 2030 og Østerrike vil være klimanøytrale innen 2040. I tillegg bidrar disse landene til å trekke EU i en enda grønnere retning.

Annonse

Hvor er Norge i alt dette? Har vi fått med oss Europas grønne revolusjon?

Selv om EU viser globalt klimalederskap, gjør heller ikke EU nok. Derfor reviderer EU nå klimapolitikken sin slik at den kan bli enda mer offensiv. Kommisjonens visepresident Frans Timmermans er ansvarlig for EUs nye storsatsing «European Green Deal», og uttalte ved lanseringen at «Europa må lede veien gjennom det grønne skiftet. Vi skylder våre barn og barnebarn å handle i dag.»

Innenfor alle samfunnsområder skal det legges mer vekt på klima- og miljøhensyn. Det må tenkes nytt om hvordan varer og tjenester produseres, hvilket livsløp de har og hvordan økonomien på sikt kan bli fullstendig sirkulær.

Her er noen eksempler: Gjennom Farm to Fork-strategien skal landbruket bli mer bærekraftig. Ved å samarbeide på tvers av landegrensene skal energiproduksjonen bli renere, transportsektoren utslippsfri og utviklingen av ny teknologi skyte fart. EUs grønne skifte vil endre samfunnet vårt radikalt, og det grønne skiftet foregår nå.

Hvor er Norge i alt dette? Har vi fått med oss Europas grønne revolusjon? Vi er blitt rike på produksjon og eksport av olje og gass. Nå skal våre viktigste handelspartnere fase ut vår viktigste eksportvare. Da er det viktig at vi ikke havner på etterskudd, men satser offensivt på nye næringer som vi kan leve av i årene som kommer.

Akkurat nå jobber små og store bedrifter over hele landet med å utvikle nye klimaløsninger. Stavanger-baserte Norled bygger hydrogenferge med EU-midler. Rogaland fylkeskommune og NCE Maritime CleanTech-klyngen utvikler en elektrisk hurtigbåt. Fortum søker støtte fra EUs innovasjonsfond for å utvikle ny teknologi knyttet til karbonfangst og -lagring. Det er inspirerende å se den kompetansen og innovasjonsviljen som finnes i norsk næringsliv.

Samtidig satses det på nye næringer i Europa. EU har blant annet varslet en egen hydrogenstrategi. Spania, Tyskland og Frankrike satser på hydrogen med milliarder av euro. Norge bruker en brøkdel av dette. Når hydrogentoget må vi være med, ikke stå igjen på perrongen.

Når Norge samarbeider tett med Europa styrker vi vår egen innovasjonskraft og får et større marked å selge nyvinningene våre til. Det er helt klart i norske interesser å være nært tilknyttet Europa. La oss skape nye, grønne industrieventyr – sammen.

Klimaendringene kjenner ingen landegrenser. Derfor trenger vi forpliktende samarbeid i Europa og i verden. Klimakrisa løser vi best i fellesskap.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Det er nå vi må lære av USA