Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Europas innbyggere har talt

Det europeiske demokratiet er styrket. EU-valget gikk bedre enn forventet.

Flere: Trenden med fallende valgdeltakelse er snudd. Foto: Francisco Seco/AP/NTB scanpix

Den grønne bølgen har nådd EU, tidenes yngste representant er valgt inn, populistene gjorde et dårligere valg enn ventet.

EU-valget har vært preget av fallende valgdeltakelse helt siden det første direktevalget i 1979. Nå er den negative trenden snudd. Ved årets valg bykset valgdeltakelsen opp til det høyeste nivået på tjuefem år. I samme periode har EU doblet antall medlemsland. Aldri før har flere europeere valgt å bruke stemmeretten sin - nå over 200 millioner. Det er godt nytt!

Samtidig er varisjonen mellom medlemslandene stor. I toppsjiktet ligger Danmark, Malta, Spania, Luxembourg og Belgia. Danskene har deltatt i hvert EU-valg, men med et kjempebyks setter de ny rekord med 66 prosent oppslutning. I den andre enden av skalaen tikker Tsjekkia, Slovenia og Slovakia inn på bunn. Heldigvis øker også oppslutningen her.

Kampen står ikke lenger om EUs eksistens, men om hvordan EU skal se ut.

Vi kan ikke si oss fornøyde med 50,5 prosent oppslutning, men vi må kunne glede oss over den positive utviklinga som skjer. Det europeiske demokratiet bygges opp dag for dag. Det er i vår alles interesse at det går bra i Europa, og nå er vi vitne til en real opptur for det europeiske demokratiet.

På forhånd var det spådd at dette kom til å bli høyrepopulistenes valg. Ytre høyre gikk noe frem, men ikke like mye som forventet. I stedet leverte de liberale og grønne partiene sterke valg, og ble henholdsvis tredje og fjerde største partigruppe. De euroskeptiske og ytre høyre-partiene ble nummer fem, seks og syv. Lite tyder på at de klarer å samarbeide med hverandre.

Ytre høyre har opplevd fremgang i noen land, men blitt slått tilbake i andre. Salvinis parti Ligaen vant i Italia. Le Pens parti Nasjonal Samling vant hårfint i Frankrike, men fikk lavere oppslutning enn forrige gang. Farages Brexit-parti tok en tredjedel av stemmene i Storbritannia, men remain-partiene fikk samlet større oppslutning. Nederlandske Wilders parti falt ut av EU-parlamentet. Dansk folkeparti mistet tre av sine fire representanter.

Annonse

Europas innbyggere har talt. Ytre høyre-partiene får trolig ikke mer makt enn tidligere. Det får derimot de liberale og grønne partiene. For første gang har ikke lenger de konservative og sosialdemokratene flertall sammen. Dette gir et mer dynamisk parlament enn tidligere. EPPs maktmonopol, hvor de i inneværende periode har både Rådets, Kommisjonens og Parlamentets president, er slutt. De grønne og liberale har sterke forhandlingskort. Dette gir en grønnere kurs for EU de neste fem årene.

21 år gamle Kira Peter-Hansen er tidenes yngste innvalgte medlem av EU-parlamentet. Den danske studenten er valgt inn for Socialistisk Folkeparti. Hun inngår i den grønne gruppen, og er en viktig stemme for Europas unge. Over 17 prosent av Europas unge stemte på den grønne partigruppen.

EU har en klar generasjonskløft. Ifølge Europe Elects har halvparten av Europas førstegangsvelgere stemt på venstresiden, mens bare en tredjedel har stemt på høyresiden. Blant pensjonistene er valgresultatet motsatt. Den liberale gruppen, som ligger i sentrum, skiller seg ut med ca. 16 prosent oppslutning i alle aldersgrupper.

Det meldes forøvrig om stor utskiftning i EU-parlamentet. Over halvparten av de 751 medlemmene er nye. Blant dem som gir seg er norske Eva Joly som pensjonerer seg etter to perioder for de grønne i Frankrike. Nå er vi helt uten nordmenn i parlamentet.

Kvinneandelen øker, og ser ut til å ende på omtrent 40 prosent (tilsvarende som i Stortinget). EU-parlamentet er kjent for å være progressivt sammenliknet med medlemslandene. I de nasjonale parlamentene er kvinneandelen nede på 30 prosent. I tillegg får vi trolig rekordmange kvinner i Kommisjonen til høsten. Samtlige av EUs presidentkandidater har sagt at de ønsker å ha kjønnsbalanse blant kommisærene. Kanskje blir til og med presidenten ei (dansk) kvinne?

EU-motstanden på kontinentet er ytterligere svekket. Nei til EUs nære samarbeidspartner i Danmark, Folkebevægelsen mod EU, har vært representert i EU-parlamentet siden 1979. Nå kjempet de for en dansk “brexit”, og mistet sitt aller siste mandat. De har ikke fulgt med i tiden.

Europas innbyggere vil ha EU. Kampen står ikke lenger om EUs eksistens, men om hvordan EU skal se ut. Derfor har de fleste partiene som tidligere var EU-motstandere, lagt motstanden bort til fordel for en sunnere EU-skepsis. Norsk politikk er, enn så lenge, et unntak.

I tiden fremover vil vi se et grønt, liberalt og progressivt EU. EU-parlamentet får mer legitimitet grunnet økt valgoppslutning. Jeg gleder meg til å følge EUs politikk de neste årene. Vår felles framtid avgjøres i Brussel, for der møtes folkevalgte fra hele Europa. Unntatt Norge, da.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

EUs tapte kamp mot nasjonalisme