Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU står samlet mot korona

Koronapandemien har demonstrert vår sårbarhet, men også hvor gjensidig avhengig vi er av hverandre i Europa.

Helsearbeidere ved La Paz hospital i Madrid holdt denne uka minnestud for sykehusets sjefskirurg Joaquin Diaz som døde av covid-19. Foto: Manu Fernandez / AP / NTB scanpix
Helsearbeidere ved La Paz hospital i Madrid holdt denne uka minnestud for sykehusets sjefskirurg Joaquin Diaz som døde av covid-19. Foto: Manu Fernandez / AP / NTB scanpix

Det tok bare noen få uker før virusutbruddet hadde utviklet seg til en global pandemi, og vi i Europa er også hardt rammet. Denne faren kjenner ingen landegrenser og truer alle land. Vi har blitt tvunget til å endre våre levesett totalt. Myndigheter har innført drastiske tiltak for å beskytte sine helsevesen og støtte økonomien.

Underveis har enkelte hevdet at Den europeiske union ville stilles på sidelinjen i denne kampen mot viruset, at Europa igjen ville måtte sette sin lit til nasjonalstaten. Det ble til og med sagt at noen av våre medlemsland ville bli latt i stikken for å klare seg selv. En slik fremstilling kunne ikke vært fjernere fra sannheten!

Det stemmer at i den tidlige fasen av utbruddet innførte nasjonale myndigheter på eget initiativ innreisebegrensninger og eksportkontroll for medisinsk utstyr. Det ble derimot raskt klart at disse unilaterale tiltakene, ved å hindre fri flyt av viktige varer og tjenester i Europa, faktisk endte med å forverre situasjonen heller enn å hjelpe.

Intet europeisk land kan sørge for alle sine behov alene. Europakommisjonen innførte derfor et system for å garantere fri bevegelse av varer og utstyr innenfor Den europeiske union. Dette ble så utvidet til å også inkludere Norge og de andre EFTA-landene ved å unnta dem fra unionens eksportkontroll. Det samme gjaldt reglene for Schengen-området.

Midlertidig gjeninnførsel av kontroller ved unionens indre grenser var nødvendig for å begrense spredningen av viruset, men via våre felles veiledere for grensemyndigheter sikret vi at essensielle varer og tjenester forble uhindret. I tillegg opprettet Europakommisjonen et strategisk lager av respiratorer og beskyttelsesutstyr, mens rundt 50 millioner euro har blitt øremerket til utvikling av medisiner og vaksiner mot viruset. Her samarbeider vi tett med Norge.

Annonse

Like viktig er tiltakene Den europeiske union har innført for å dempe de økonomiske og sosiale skadevirkningene av denne krisen. Totalt sett snakker vi om en tiltakspakke av historisk størrelsesorden: 500 milliarder euro så langt. Vårt solidaritetsfond har blitt utvidet for å gi de hardest rammede medlemslandene tilgang på opptil 800 millioner i økonomisk støtte bare i år. Vi har midlertidig oppmyket reglene for statsstøtte, implementert et omfattende låneprogram gjennom den europeiske sentralbanken for å støtte finansmarkedene, og vi jobber med et paneuropeisk garantifond for å hjelpe sårbare bedrifter, særlig de små og mellomstore.

Samtidig ser vi stadig flere eksempler på solidaritet mellom de europeiske landene. Jeg ble glad for å se helseteam fra Norge og Romania dra til Italia for å bidra. Tyskland har mottatt koronapasienter fra Italia og Frankrike. Østerrike, Tyskland og Frankrike har sendt ansiktsmasker til Italia og Spania. Den europeiske union har også samarbeidet med Norge og andre om å hente hjem innbyggere strandet i utlandet. Solidariteten har også gjort seg gjeldende utenfor unionens grenser, ved at vi har bidratt med mer enn 20 milliarder euro i støtte til sårbare stater i bl.a. Afrika, Øst-Europa, Midtøsten, deler av Asia og Latin-Amerika.

En krise som ikke kjenner noen grenser kan heller ikke løses av nasjonale tiltak alene.

Vår innsats så langt har bremset spredningen av viruset og reddet mange liv. Nå kan vi begynne å se fremover, og 15. april presenterte Kommisjonen et veikart for gradvis utfasing av koronatiltakene. Situasjonen i hvert land vil måtte avgjøre akkurat når og hvordan dette skjer, men vi trenger likefullt et felles rammeverk basert på vitenskap og folkehelsemessige vurderinger, med gjensidig koordinering og respekt.

Europa trenger også en solid strategi for å gjenoppbygge vår økonomi, og president for Det europeiske råd Charles Michel har pekt på fire hovedprioriteringer. For det første bør det indre markedet – selve grunnlaget for vår velstand – styrkes, og Europas nye grønne giv blir viktigere enn noensinne i denne omveltningen. For det andre må vi få på plass en massiv investeringsstrategi. Det neste syvårsbudsjettet blir en avgjørende brikke i dette. For det tredje må vi fortsette å ta ansvar globalt, styrke vår internasjonale innsats og gjøre alt vi kan for å støtte multilaterale løsninger. Og sist må vi lære av denne krisen ved å bygge opp vår motstandskraft og tilrettelegge for enda bedre samarbeid fremover.

Koronakrisen har tydeliggjort for oss alle hva som virkelig betyr noe og hvem som står oss nærmest. Denne pandemien har demonstrert vår sårbarhet, men også hvor sammenknyttet og gjensidig avhengig vi er av hverandre i Europa. En krise som ikke kjenner noen grenser kan heller ikke løses av nasjonale tiltak alene. Ved å stå sammen i solidaritet vil Europa overvinne denne utfordringen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Utviklingsfondet: – Må velge mellom sult eller korona