Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU må si ja til Ukraina

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj fikk stående applaus etter sin videotale til hastemøtet i Europaparlamentet tirsdag.

Garantist for fred: Det er ikke tilfeldig at Ukraina ber EU om hastemedlemskap. I over 70 år har EU vært en garantist for nettopp fred, frihet og et velfungerende marked, skriver Heidi Nordby Lunde. Her fra EU-parlamentet med både det Ukrainske og EUs flagg. Foto: Virginia Mayo / AP/ NTB
Garantist for fred: Det er ikke tilfeldig at Ukraina ber EU om hastemedlemskap. I over 70 år har EU vært en garantist for nettopp fred, frihet og et velfungerende marked, skriver Heidi Nordby Lunde. Her fra EU-parlamentet med både det Ukrainske og EUs flagg. Foto: Virginia Mayo / AP/ NTB

Den følelsesladede appellen ble formidlet av en gråtkvalt tolk som bidro til å understreke alvoret. Uten at det egentlig var nødvendig. Alvoret har for lengst sunket inn i Europa.

Det som skjer i Ukraina er ikke bare et angrep på et fritt, selvstendig og demokratisk land i vårt nabolag. Det er et angrep på nettopp frihet, selvstendighet og demokrati.

Russland under Putin vil aldri sette grenser for seg selv. Det er vi som må sette grenser for Putins Russland. Jeg skriver Putins Russland. For som en russisk aktivist sa på et møte jeg var på dagen etter invasjonen – først okkuperte han Russland, nå tar han nærområdene. Invasjonen er Putins invasjon.

På samme møtet var det deltakere fra Georgia og Moldova, som frykter at de er neste på listen. Selv om Putin har et spesielt forhold til Ukraina, som han mener skal «frigjøres» og «gjenforenes» med Russland, så lever land i nærområdene kontinuerlig små og store aggresjoner som er egnet til å destabilisere dem som skjøre demokratier.

De ser til vesten for forsikringer og trygghet om at det som nå skjer med Ukraina ikke skal skje med dem. Deres sikreste havn er det europeiske fellesskapet. Derfor er EUs respons på Zelenskys bønn om hjelp og hans hastesøknad om medlemskap viktig.

Vårt beste vern mot fiender av demokratiske rettsstater er velfungerende, attraktive demokratiske rettsstater. Dette gir håp til de gode kreftene som lever i autoritære land med store mangler når det gjelder både rettsstat og demokrati.

Et vestlig orientert Ukraina som lykkes med demokratiske reformer og bekjempelse av korrupsjon er en trussel mot Putins Russland. Putin har ikke råd til å la Ukraina, Georgia og Moldova blir suksessfulle demokratier, fordi det kan påvirke hans regime hjemme, med krav om mer demokrati og mer frihet.

Dette kan være en av grunnene til at han i årevis har drevet en kontraintuitiv utenrikspolitikk med aktiv destabilisering i egne nærområder. Vi kan ikke la han lykkes med det.

Medlemskap forutsetter et fungerende demokrati, rettsstat og markedsøkonomi. Dette kan ikke være fravikelig. Det er en grunn til at Polen og Ungarn møter motstand fra EU når de gjennomfører endringer som undergraver respekt for menneske- og minoritetsrettigheter eller frie og uavhengige domstoler.

Annonse

Begge deler er selve fundamentet for robuste demokratier. Uthules dette, så forvitrer selve fundamentet det europeiske fellesskapet er bygget på. Dette er også grunnen til at flere land som ønsker medlemskap enda ikke er det. Utfordringer med korrupsjon, rettsstat og respekt for menneskerettigheter gjør at de ikke kvalifiserer.

EU har allerede utfordringer med Polen, Ungarn og Romania når det gjelder å opprettholde velfungerende rettsstater. Å senke standarden for nye medlemmer kan ikke være svaret. Det har verken Europa eller EU råd til. Det vil på sikt også undergrave ukrainernes eget ønske om å leve i fred og frihet.

Det finnes dessverre ikke et hurtigspor til å bli en robust demokratisk rettsstat med en fungerende markedsøkonomi. Derfor bør de få alle muligheter til å bli medlem, og hjelpes med de påbegynte demokratiske reformene for å kvalifisere fullt og helt.

"EU bør anerkjenne Ukraina som offisiell søkerstat, og gjerne innlede et hurtigspor."

Det er ikke tilfeldig at Ukraina ber EU om hastemedlemskap. I over 70 år har EU vært en garantist for nettopp fred, frihet og et velfungerende marked. Derfor fikk de Nobels fredspris i 2012. Nobelkomiteen begrunnet tildelingen med at den europeiske unionen og dens forløpere gjennom sin oppstart bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.

Jeg vet ikke hvor mange foredrag jeg har begynt med å si at også norsk frihet og selvstendighet begynner med et fritt, selvstendig og demokratisk robust Europa. Vår selvråderett, eller rettere sagt, våre selvrådemuligheter, er helt avhengig av situasjonen i landene rundt oss.

Det er i norsk interesse at våre nærmeste naboer lever i fred og frihet, og at vårt nærmeste marked er velfungerende.

Så langt har EUs reaksjon på den russiske invasjonen vært overraskende rask og solid. De har satt i gang en robust pakke av økonomiske sanksjoner, sendt våpenleveranser til Ukraina og stengt luftrommet for russiske fly.

De jobber også med felles løsninger for håndtering av ukrainske flyktninger og EU-kommisjonen har foreslått midlertidig beskyttelse for alle ukrainske krigsflyktninger, med midlertidig oppholdstillatelser og tilgang til arbeid i EU.

Utenfor alt dette sitter Norge. Mens et av våre regjeringspartier ønsker en frikobling fra det europeiske fellesskapet og melde Norge ut av EØS, banker Ukraina febrilsk på døren for å komme inn. EU bør anerkjenne Ukraina som offisiell søkerstat, og gjerne innlede et hurtigspor.

Under de samme forutsetningene og krav til Ukraina som til andre medlemsland. Men først må Ukraina hjelpes til å vinne krigen mot Russland.

Neste artikkel

Mettet på flere vis