Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU i nord

Norge burde vært med for å styrke det nordiske samarbeidet som EU i nord.

Korona: Tysklands Rikskanseler Angela Merkel og den franske presidenten Emmanuel Macron la fram en korona-krisepakke tirsdag 21. juli. Foto: John Thys / AP / NTB scanpix
Korona: Tysklands Rikskanseler Angela Merkel og den franske presidenten Emmanuel Macron la fram en korona-krisepakke tirsdag 21. juli. Foto: John Thys / AP / NTB scanpix

Tirsdag denne uken ble EUs krisepakke for å restarte økonomien i kjølvannet av Covid19-pandemien klar. Forhandlingene demonstrerte to ting. For det første at det europeiske samarbeidet kommer styrket ut av krisen. Dernest at en ny, konstruktiv maktblokk fyller rommet som Storbritannia etterlot seg etter Brexit. Sammen med Nederland og Østerrike, har Sverige, Danmark og Finland, vært avgjørende i utformingen av det nye budsjettet og krisepakken for gjenreisingen av økonomien. En maktblokk Norge åpenbart har stor nasjonal interesse av og burde vært med i.

Den historiske krisepakken binder det europeiske fellesskapet tettere sammen økonomisk. Blant annet er det første gangen medlemslandene garanterer for og tar opp felles lån. Krisen har fornyet medlemslandene forståelse av hvor gjensidig avhengige deres egen suksess er av at de andre lykkes. I likhet med USAs Marshall-hjelp etter krigen, er EUs fordelingspolitikk basert på nasjonal egeninteresse. Det hjelper ikke å ha en vellykket nasjonal økonomisk politikk med produksjon av varer og tjenester dersom det ikke finnes et marked å selge til.

EUs fordelingsmekanisme gir som vanlig størst økonomisk bidrag til de landene som har svakest økonomi. I krisepakken er dette forsterket. De som ble rammet hardest får mest. En tredjedel av midlene øremerket til omstilling av den europeiske økonomien og øke takten på det grønne skiftet. EUs mål er en ny normal som befester det europeiske fellesskapet til den mest integrerte, bærekraftige regionen i verden.

EU hadde behov for å gjenreise tillit til de europeiske institusjonene og opprettholde legitimiteten til det felleseuropeiske prosjektet. I begynnelsen av pandemien ble EU kritisert for at de responderte for lite og for sent. Mange land følte seg overlatt til seg selv, til tross for at det europeiske fellesskapet hviler på og forutsetter at nasjonalstatene selv tar ansvar for å løse egne utfordringer i førstelinje.

De nordiske landene vipper EU i riktigere retning og har blitt en maktfaktor. Norge burde vært med for å styrke det nordiske samarbeidet som EU i nord.

Riktig retning
Annonse

Det er en klar ansvarsfordeling mellom nasjonalstatene og EU som mellomstatlig og overnasjonal myndighet. Likevel får EU ofte skylda når nasjonalstaten svikter. Derfor har EU tatt flere grep for å styrke samarbeidet også når det gjelder områder som til nå hovedsakelig har vært et nasjonalt ansvar, som innen helse. Budsjettenigheten og krisepakken fikk generelt god mottakelse og løftet umiddelbart finansmarkedene.

Tilliten til finansiell stabilitet og langsiktige muligheter for bærekraftig, økonomisk vekst ble gjenreist. Det europeiske fellesprosjektet er helt avhengig av å skape verdier og velferd for sine innbyggere. Selv om koronakrisen og budsjettdiskusjonene har synliggjort de klassiske konfliktlinjene internt i EU, så ser det ut til at krisen snarere har styrket det europeiske samarbeidet, ikke svekket det.

Norge er også helt avhengig av at den europeiske krisepakken fungerer. EU er vårt viktigste marked, og i likhet med USA etter krigen er norske bedrifter og arbeidsplasser avhengige av å ha et velfungerende marked å eksportere varer og tjenester til. Utforming og implementering av EUs krisepakke vil påvirke norsk økonomi, norske arbeidsplasser og dermed norsk handlingsrom og selvråderett.

En klassisk konfliktlinje i EU er at de sørlige EU-landene vil at de mer produktive og økonomisk robuste velferdsstatene i nord skal ta mer økonomisk ansvar for deres manglende økonomiske utvikling og dårligere utbygde velferdsstater. Men EU har allerede en fordelingspolitikk som gir mye til de som trenger det mest.

Land som Nederland, Sverige, Danmark og Finland, har derfor lenge vært tydelige på at de ikke er villige til å kjøpe fri andre lands regjeringer for manglende styringsdyktighet og dårlige politiske prioriteringer. Skal EU har legitimitet også i nord, så må økonomisk støtte komme med forpliktende krav til omstilling og ansvarliggjøring. Under forhandlingene endret de derfor innretningen på støttepakken gjennom å kreve at halvparten av støtten skulle gis gjennom lån i stedt for rene overføringer. I tillegg har de lagt inn klare krav til omstilling og bedre styring for å utløse midlene.

De nordiske landene vipper EU i riktigere retning og har blitt en maktfaktor. Norge burde vært med for å styrke det nordiske samarbeidet som EU i nord. Av ren, nasjonal egeninteresse.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Når kriser rammer møter vi dem sammen