Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU hvitvasker skatteparadiser

Unionen tillater fri skatteflukt over grensene.

Kypros: Ett av landene som muliggjør skatteflukt. Foto: Colourbox

Gjennom avsløringer som Panama Papers i 2017 fikk vi et lite innblikk i det enorme omfanget av skatteunndragelse i verden. I boken ”The Hidden Wealth of Nations” anslås det at beløp tilsvarende om lag 50 norske statsbudsjetter er stuet bort i skatteparadiser. Sammen med en kreativ oppføring av overskudd, fører dette til at verdenssamfunnet anslagsvis blir snytt for om lag 500 milliarder dollar hvert eneste år.

I etterkant av Panama Papers-skandalen opprettet EU en egen svarteliste over verdens skatteparadiser. Listen ble av mange tolket som et tegn på at unionen omsider ville bruke sin politiske og økonomiske kapital på å legge et større press på verdens skatteparadiser. Dette på tross av at svartelisten kategorisk unnlot å ta inn over seg de skatteparadisene som befinner seg på EUs medlemsliste. EU inneholder i dag fem land som regnes som skatteparadiser, i den forstand at de bruker skattesatsene sine til å tiltrekke seg utenlandsk kapital, eller åpner for en regnskapsføring blant selskaper hvor profitten blir ført opp hos skatteparadiset, heller enn i landet der verdiene egentlig er blitt skapt. Disse landene er Nederland, Kypros, Malta, Luxemburg og Irland. Så lenge EU legger sin beskyttende hånd på disse, er det lite som tyder på at de vil skjerpe inn reglene.

For noen uker siden publiserte EU sin 2019-revidering av svartelisten. Mens man i 2017-versjonen i det minste kunne se antydninger til adressering av problemene som skatteparadis-virksomhet påfører verdenssamfunnet, er 2019-versjonen blitt det rene hvitvaskingsdokumentet for verdens verste skatteparadiser. Land som Cayman Island, Bermuda, Panama og De britiske jomfruøyene ble i 2019-revisjonen fjernet fra listen, på tross av at ingen av landene har gjort endringer i sine skatteregler. Det sender ut et svært uheldig signal til skatteparadiser om at det bare er å fortsette som før. Det bidrar til å bremse det globale arbeidet mot skatteunndragelse, i en tid hvor kapitalen blir mer og mer mobil og uoversiktlig.

Annonse

For Norges del har det sine klare baksider at vi er tett integrerte i EUs indre marked, med fri flyt av kapital, og fri etableringsrett som et så godt som ufravikelig krav fra EUs side. Den fikk vi blant annet kjenne på i desember i fjor, da EFTAs overvåkningsorgan sendte inn en klage på den norske opplysningsplikten overfor utenlandske tjenesteleverandører. Regelverket vårt har krevd at utenlandske tjenesteleverandører som opererer i Norge skal opplyse skattemyndighetene om kontrakter som overstiger 20 000 kr. Opplysningskravet har vært noe strengere overfor utenlandske tjeneste-leverandører da disse tradisjonelt sett har vært overrepresentert i skattejuks-saker. Dette opplysningskravet kan ryke dersom ESA får gehør i sin klage. Det vil i så fall bety mindre oversikt over de kompliserte selskapsstrukturene som gjør skatteunndragelse mulig.

Selskaper som opererer i flere land vil alltid ha interesse av å flytte overskuddet til det landet med de laveste skattesatsene. Når Norge er underlagt EUs frie flyt gir det store incentiver til å flytte skattbart overskudd eller formue til land som Kypros eller Luxemburg. Det desidert viktigste verktøyet vårt for å kunne hanskes med dette er informasjon. ESA går i sin klage til angrep på nettopp dette verktøyet.

Fri fly av kapital er et dårlig utgangspunkt for å få kontroll over de pengetransaksjonene og kapitalopphopningene som går under radaren til nasjonale skattemyndigheter. Når man ikke lengre har kontroll over disse transaksjonene blir det lettere for aktører å bruke kreative metoder for å slippe å bidra til fellesskapet. Gjennom EØS-avtalen er Norge hindret fra å sette i gang tiltak mot aggressiv skatteplanlegging som direkte eller indirekte går på bekostning av avtalens krav om fri flyt.

Vi har langt på vei overlatt til EU å ta opp kampen mot skatteparadisene på vegne av oss selv. På den måten tømmer vi vår egen verktøykasse mens vi venter på at EU skal ordne opp. Revideringen av svartelisten over skatteparadiser er et alvorlig slag i baugen for håpet om at EU vil fungere som redningen vår. Når unionen ikke en gang ønsker å adressere de landene som tapper verdens stater for skatteinntekter er det lite som tyder på at unionen vil påta seg den rollen som visse folk på ja-siden har spådd at den vil. Da er det kanskje en bedre ide å se på hvilke nasjonale tiltak det er mulig å sette til livs for å sikre oss bedre oversikt over bruken av skatteparadiser, og hvordan vi kan snu trenden.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Viktig initiativ fra Arbeiderpartiet om opprinnelsesgaranti ordningen