Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU er krise i krisetider

Nok en gang viser EU at det ikke er solidarisk, ikke en gang med sine egne medlemsland.

Da Italia i februar ba om hjelp fra EU til å få ta i smittevernutstyr, var det ingen EU-land som stilte opp. Solidariteten mellom EUs medlemsland har til nå vist seg som tomme løfter, skriver Reidun Berntsen Heggen. Her blir liket til en eldre, korona-død kvinne båret ut fra et hotell i Laigueglia, nordvest i Italia. Foto: Ap / NTB scanpix
Da Italia i februar ba om hjelp fra EU til å få ta i smittevernutstyr, var det ingen EU-land som stilte opp. Solidariteten mellom EUs medlemsland har til nå vist seg som tomme løfter, skriver Reidun Berntsen Heggen. Her blir liket til en eldre, korona-død kvinne båret ut fra et hotell i Laigueglia, nordvest i Italia. Foto: Ap / NTB scanpix

Daglig følger vi med på utviklingen av koronaviruset, både i EU og resten av verden. Det som de fleste er enige om er at vi trenger samarbeid, dersom vi skal kunne komme oss ut av krisen. På tvers av landegrenser og verdenshav. I Europa blir EU ofte trukket frem som eksempel på et samarbeid og solidaritet mellom land i Europa. Denne solidariteten mellom EUs medlemsland, har til nå vist seg som tomme løfter. Da Italia ba om hjelp til å skaffe smittevernutstyr, var det ingen europeiske land som svarte dem. Fordi vi står utenfor EU, blir vi ofte fortalt at vi er spesielt sårbare, men et EU-medlemskap var ingen garanti for hjelp i en krisesituasjon.

EU-medlemskap var ingen garanti for hjelp i en krisesituasjon.

Italia er medlem av EU, og hardest rammet av koronaviruset i verden. De siste dagene har vi sett TV-bilder av biler som kjører døde mennesker ut av byene. Da Italia i februar ba om hjelp fra EU, til å få ta i smittevernutstyr, var det ingen EU-land som stilte opp. EU har i teorien mekanismer for å stille opp for hverandre, men når EU-landene ikke har noen kultur for å støtte hverandre i krisetider, fungere dette som en falsk trygghet. Dette er farligere enn om medlemslandene på forhånd hadde blitt fortalt at EU ikke kom til å stille opp. Da kunne enkelte medlemsland ha forberedt seg på en krise og dermed også tatt informerte valg. Ved å stå utenfor EU, er Norge i det minste beskyttet mot falske løfter om bistand i krisesituasjoner.

I Norge opplever vi også krisen på kroppen, med stengte skoler og mange permitteringer. Mange har blitt syke og forhåpentligvis klarer myndighetene å stabilisere situasjonen. Vi ligger også høyt på lista over antall smittede per innbygger. Derfor var det et sjokk for mange at EU ikke ville slippe smittevernutstyr over grensa til Norge i forrige uke. Utstyret lå dagevis i tollen, før Sverige endelig slapp utstyret igjennom. Det er likevel heldigvis ikke opp til EU å bestemme hvilke krisepakker regjeringen kan sende ut til verken næringslivet vårt eller kulturlivet.

Annonse

Her er vi heldigere enn Italia. I motsetning til oss må italienerne spørre EU om de kan få lov til å gå med underskudd i 2020 for å kunne støtte befolkningen gjennom krisen. Det sier seg selv at dette ikke er en bærekraftig styringsmodell for et land i krisetider. EU største hjelp til medlemslandene er ironisk nok å gi dispensasjon til å bryte EUs egne regler. Nå får Spania og Italia medisinsk utstyr ikke fra andre EU-land, men fra Kina.

Da EU forsøkte å hindre oss i å motta smittevernutstyr, var dette et bevis på EUs manglende solidaritet med oss som står utenfor EU. Det også et argument for å minimere vårt avhengighetsforhold til EU gjennom EØS-avtalen. En annen viktig problemstilling er tilgangen på medisiner, Norge står i fare for å ikke ha nok medisiner. Hadde det ikke vært for nettopp EØS-avtalen, så kunne vi i dag vært bedre stilt når det kommer til tilgang på medisiner.Tidligere hadde vi et statlig medisinmonopol som hadde i oppgave å sikre tilgang på medisiner i Norge. Dette måtte vi fjerne, fordi EUs regler forbød et slikt monopol. Det at det også er nettopp EU, som forsinket leveransen av smittevernutstyr, kan vel kalles skjebnens ironi?

Likevel er det flere EU-land som er i en verre situasjon enn Norge. Der kommer krisen i forbindelse med pandemien på toppe av andre sosiale problemer. I dag sliter Hellas fortsatt med statsgjeld til EU etter eurokrisen. Dette betyr at EU fortsatt har mye makt når budsjettene skal vedtas og krever nådeløse kutt i blant annet arbeidsledighetstrygd, helsetilbud, skoletilbud og pensjoner. Her er det mange som bare kan drømme om nettundervisning. Det at EUs uforsvarlige politikk har gått på bekostning av liv og helse tidligere er et faktum når man ser på situasjonen i Hellas. Dette lover ikke godt for håndtering av en pandemi. I flyktningleirene på de greske øyene er situasjonen kritisk. Leger ute grenser har bedt om evakuering av Moria-leiren på Lesbos, fordi de frykter for liv og helse hvis pandemien når flyktningleiren.

Vi går en internasjonal krise i møte, og verden må stå sammen. Nok en gang viser EU at de ikke er solidariske, ikke en gang med sine egne medlemsland. Så langt har krisen vist oss at Norge ikke er usårlige, og at vi også kan bli rammet av en krise. Da trenger også vi at verden viser solidaritet, når EU velger å la være.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Når kriser rammer møter vi dem sammen