Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU-debatt i skyggen av koronakrisen

Koronakrisen viser at ideen om en verden uten grenser, fri flyt av alt og mer overnasjonalitet bør debatteres i et mye mer nyansert lys.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og EU-president Charles Michel presenterte onsdag unionens plan for å komme seg ut av koronakrisen. Veikartet er ikke bindende for medlemslandene, men skal «legge til rette for en omfattende gjenreisingsplan og investeringer uten sidestykke». Foto: John Thys / Ap / NTB scanpix
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og EU-president Charles Michel presenterte onsdag unionens plan for å komme seg ut av koronakrisen. Veikartet er ikke bindende for medlemslandene, men skal «legge til rette for en omfattende gjenreisingsplan og investeringer uten sidestykke». Foto: John Thys / Ap / NTB scanpix

Når denne saken skrives står vi midt i koronakrisen. Kanskje den verste krisen verden har opplevd siden 2. verdenskrig. Den gang var fiendene tydelige, nazisme og facisme av verste sort. I dag er fienden usynlig, og den har potensiale til å angripe alle. Alle land, alle samfunnslag uavhengig av religiøs og kulturell tilhørighet.

Siden andre verdenskrig har vestens mantra vært å bygge ned grenser. Globalisme har vært svaret for fred og utvikling. De røstene som har forsøkt seg på kritiske innvendinger har raskt blitt stemplet som gammeldagse, til og med nasjonalistiske av de mest ekstreme tilhengerne av ideologien som globalismen representerer. Det har blitt en vedtatt sannhet at Norge enkelt kan kjøpe seg fri fra kriser ved å handle korn på verdensmarkedet, importere arbeidskraft til underpris og eksportere råvarer til foredling på andre siden av kloden.

I Norge har debatten rundt globalisme ofte handlet om Norges tilknytning til EU, men også da har vi debattert stikkord som GATT, TISA og WTO med flere. De som har vært kritiske har brukt argumenter om nasjonalstatens ansvar for selvforsyning, beredskap og nasjonale grenser som brems mot globale kriser. Så langt jeg kan se har ikke kritikerne vært mot internasjonalt samarbeid, selv om tilhengerne av globalisme har forsøkt å fremstille det sånn. Realiteten i debatten, som nå synes i et annet lys, har handlet om nasjonal kontroll over ressurser, nasjonal beredskap for egen befolkning og ikke minst en ideologisk kamp om behovet for politiske styring.

EU-tilhengerne har forsøkt å fremstille EU som et fredsprosjekt. Ja, man har til og med sørget for at organisasjonen har fått Nobels fredspris med begrunnelsen av at: Unionen og dens forløpere gjennom seks tiår har bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa. Samtidig har man underslått konsekvensene av grunnpilaren i unionen, nemlig de fire friheter som sikrer fri flyt av varer, arbeid, kapital og tjenester, og som har sørget for å bygge ned nasjonalstatens rolle og mulighet til å sikre egen befolkning mot for eksempel globale epidemier og økonomiske nedgangstider.

I krisetid skulle man tro at unionens solidaritet virkelig fikk vist seg fra sin beste side. Derimot ser vi en tendens på det motsatte. Mauro Ferrari ledet inntil nylig det vitenskapelige arbeidet i EU, gjennom det europeiske forkningsrådet ERC. Han sluttet på dagen, og begrunnelsen var at han hadde mistet troen på systemet. Hva han egentlig mistet troen på er usikkert - var det de fire friheter eller var det handlekraften i systemet som uteble?

Annonse

I denne krisetiden har vi sett EU-land som, av hensyn til egen beredskap, har stanset og holdt tilbake leveranser av viktig utstyr som munnbind og desinfeksjonsvæske til andre medlemsland. I Sverige holder statsministeren nå pressekonferanser med det svenske flagget på jakkeslaget. Det samme skjer i hardt rammede land som Spania og Italia. Pressekonferanser der det inntil koronakrisen var en selvfølge at nasjonalstatenes flagg var omkranset av EUs, foregår nå uten det blå stjernebeslåtte flagget.

Selv om EU-landene har forpliktet seg til fri flyt av varer, arbeid, tjenester og kapital har ikke unionen myndighet over medlemslandenes helsepolitikk. Derimot har EU i stor grad innflytelse over det makroøkonomiske. Prøvesteinen for videre samarbeid blir derfor hvordan EU vil respondere på Italia og Spanias bønn om økonomisk førstehjelp. Svaret er ventet i løpet av få dager.

EU har allerede satt statsstøtteregelverket til side slik at nasjonale økonomiske krisetiltak kan iverksettes. Dette viser igjen at det grenseløse samarbeidet basert på fri flyt ikke fungerer i krise. I krise er det politisk styring og nasjonale tiltak som fungerer.

Mitt håp er at debatten om EU og global frihandel her i landet kan foregå i noe mer edruelige former i framtida.

Mitt håp er derfor at debatten om EU og global frihandel her i landet kan foregå i noe mer edruelige former i framtida. Der det er lov til å peke på behovet for internasjonalt samarbeid, men innenfor rammen av nasjonalstaten. Covid19-krisen viser at nasjonalstaten er en god ramme for krisehåndtering og krisebegrensning.

Noen har sagt at globalismen er som en tankbil uten innvendige skott. Når tankbilen så kommer raskt inn i en sving settes innholdet i bevegelse og fører til at tankbilen velter. Med innvendige skott vil bevegelsene i tankbilens innhold begrenses og dempes, på samme måte som nasjonalstatens rammer vil begrense virkningene av både økonomiske og epidemiske kriser. Nasjonalstaten er således tankbilens skott som kan hindre verden fra å velte, men bidra til at tankbilen igjen får feste og finner sin balanse på veien til den andre siden av denne krisen.

Dette står ikke i veien for samarbeid, verden trenger samarbeid. Koronakrisen viser at ideen om en verden uten grenser, fri flyt av alt og mer overnasjonalitet bør debatteres i et mye mer nyansert lys.

For norsk EU-debatt spesielt vil forhåpentligvis koronakrisen føre til at denne kan skje i et annet lys enn at overnasjonalitet og markedets fortreffelighet løser alt. Den internasjonale arbeidsdelingen må endres. Nasjonalstatene må sikres kontroll med samfunnskritiske funksjoner, verdikjeder og infrastruktur. I praksis betyr det mindre fri flyt, mer produksjon i nærområdene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Forsker fra Veterinærinstituttet med på laget når man skal finne kilden til covid-19