Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ett år med covid-19

Europa gjennomgått en helsekrise ulik noe vi har sett før. Vi har møtt utfordringene sammen.

Raskt utviklet: EU-landene satte rekord i vaksineutvikling under pandemien. Foto: Photopqr
Raskt utviklet: EU-landene satte rekord i vaksineutvikling under pandemien. Foto: Photopqr

Pandemiens enorme sosiale, økonomiske og geopolitiske konsekvenser vil være med oss i årene fremover. Det har vært en tøff tid, mildt sagt, men vi har møtt disse utfordringene sammen.

Nå som vi kan skimte lys i enden av tunnelen, kan det kanskje passe å reflektere rundt vår håndtering av krisen og hvordan vi kan stå enda sterkere rustet i fremtiden.

For det første: La oss ikke glemme hvor raskt vi faktisk evnet å utvikle vaksiner mot viruset. Dette er en kompleks prosess som normalt kan ta rundt 10 år. Vi gjorde det på kun 10 måneder! Når europeiske forskere klarte å utvikle den første godkjente vaksinen, var dette på bakgrunn av EUs lange tradisjon for å fremavle banebrytende vitenskap og vår evne til å bringe sammen ledende kapasiteter på legemiddelfeltet. mRNA-teknologien er sådan et ektefødt produkt av europeisk forskning.

Og gjennom hele denne prosessen opprettholdt vi strenge og robuste prosedyrer for å sikre at vaksinene var trygge, heller enn å hastegodkjenne slik enkelte land valgte å gjøre. Noen kritiserte dette, men vi tar ingen snarveier når det kommer til folks helse.

For det andre maktet vi å gjøre dette i fellesskap: alle EUs medlemsland, samt EØS-land som Norge, har tilgang til trygge vaksiner. Enkelte anså vaksinekappløpet som en konkurranse mellom verdens mektige land, men dette er både farlig og kontraproduktivt. Dette dreier seg ikke om noe kappløp mellom land, men et kappløp mot det muterende og raskt spredende viruset. Viktigheten av samarbeid kan derfor knapt overdrives.

Annonse

For det tredje: Ingen er trygge før alle er trygge. Derfor har det vært en hovedlinje i EUs vaksinestrategi fra starten av å ikke bare sikre tilgang for oss selv, men å også eksportere til andre land. Når alt kommer til alt vil det jo hjelpe lite om hele Europa vaksineres, bare for å oppleve at nye mutasjoner ankommer fra Afrika eller Asia fordi det finnes for få vaksiner der. Dette illustreres tydelig av den vanskelige situasjonen vi har sett i India, og jeg er helt enig med utviklingsminister Ulstein i at vi må styrke produksjonskapasiteten ytterligere og sørge for en mer rettferdig fordeling av vaksiner globalt.

Dette er nettopp formålet med COVAX-initiativet, hvor EU bidrar med 2,47 milliarder euro. Dette samarbeidet dekker fire milliarder mennesker i 102 land, hvorav de 61 mest sårbare mottar vaksiner gratis. EU har så langt eksportert 150 millioner vaksinedoser. COVAX er multilateralt samarbeid som leverer.

Samtidig har det selvsagt vært feiltrinn vi kan lære av. Dette har vært en kontinuerlig innsats av helt enestående omfang, og i ulike deler av prosessen oppstod det flaskehalser vi ikke hadde forutsett. Dette tar vi lærdom av. For eksmpel har vi lansert inkubatorprogrammet HERA (Health Emergency Response Authority), som et knutepunkt mellom offentlige myndigheter, forskere og legemiddelindustri fra hele Europa. Slik vil vi styrke vår beredskap og øke vår evne til å utvikle vaksiner mot nye virusvarianter.

Men vi må heller ikke glemme at enkelte aktører helt bevisst har drevet desinformasjonskampanjer for å få problemene vi støtte på til å virke større enn hva som faktisk var tilfellet. Ta for eksempel den tidlige fasen av vaksineproduksjonen: Det er slett ingen enkel sak å gå fra testlaboratoriet til storskala produksjon i et slikt tempo som denne situasjonen krevde. BioNTech var kun et oppstartsfirma i 2020, og ligger nå an til å produsere to milliarder doser i 2021. Og Moderna, som produserte 100 000 vaksiner i fjor, planlegger å komme opp på to milliarder doser i år.

Etter en enorm kollektiv oppofrelse og en frustrerende tid for oss alle, er det nå heldigvis lys i enden av tunnelen, og vi er trygge på å nå målet om flokkimmunitet – 70 prosent av den voskne befolkningen vaksinert – innen midten av juli. Og vaksinasjonsprogrammet vil gå hånd i hånd med EUs digitale grønne sertifikat, som vil gjøre det lettere å igjen kunne bevege seg over landegrensene.

De globale konsekvensene av covid-19 viser tydelig at intet enkeltland, samme hvor stort og mektig, kan klare seg alene. Og den skremmende rekken av virusutbrudd også før dette - ebola, sars, mers, zika - har klare underliggende årsaker, slik som ødeleggelse av miljøet, klimaendringer, tap av biologisk mangfold og intensivt husdyhold. Den eneste måten vi kan møte disse problemene på er samlet, som ett globalt fellesskap. Så når vi endelig kommer ut av denne pandemien, er building back better den eneste levedyktige strategien!

Neste artikkel

Ujevnt om skog fra ny regjering