Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et Norge i rødt, hvitt og blått

Vi har akkurat feiret Norges nasjonaldag, med festtaler om frihet, selvstendighet og demokrati.

Norge og EU: Norsk selvråderett forvitrer eller forsterkes i takt med utviklingen i vårt nærmeste fellesskap, det europeiske. Foto: Vegard Grøtt/NTB scanpix

Et Norge i rødt, hvitt og blått, med flagg som vaiet i vinden mot nyutsprunget, lysegrønt bladverk. Nasjonalstaten Norge, der debatten om det norske vi, hvem vi er og hvilke verdier vi står for, er evigaktuell. Vi har nikket til at vi aldri skal ta vår frihet for gitt og at demokrati er verdt å kjempe for. Likevel velger vi å stå utenfor det fellesskapet som sikrer nettopp vår frihet, selvstendighet og lokalt demokrati.

Ja, det er lov å være lei det evinnelige gnålet fra Europabevegelsen om at EU er et fredsprosjekt. Men siden vi dette året og denne måneden også markerte at Europabevegelsen er 70 år i Norge, kan det være grunn til å reflektere over det. Nettopp fordi vi aldri skal ta vår frihet for gitt. Den tanken var også grunnlaget for Europabevegelsens tilblivelse i etterkrigsårene. Den internasjonale Europabevegelsen ble stiftet etter en konferanse i Haag i 1948 av europeiske politikere som Winston Churchill og Konrad Adenauer. På konferansen med Churchill og Adenauer deltok også 12 nordmenn, deriblant stortingsrepresentant Herman Smitt Ingebrigtsen. Sammen med blant andre Arnulf Øverland og Johan H. Andresen stiftet han Europabevegelsen på Stortinget i Norge året etter, 30. mai 1949.

Siden den gang har Europabevegelsen arbeidet for at flest mulig land i Europa skal inngå i et forpliktende organisert samarbeid, basert på verdier som demokrati, frihet, fred, solidaritet og likeverd gjennom gjensidig respekt og en felles bærekraftig utvikling.

Det europeiske fellesskapets første byggestein ble lagt da den franske utenriksministeren Robert Schuman foreslo å legge fransk kull og stål-produksjon under en felles overbygning for å sikre et Europa der felles interesser var integrert slik at samhandling alltid ville lønne seg foran konflikt.

Annonse

Byggesteinen ble ikke lagt på den ulmende asken av et Europa som hadde vært i brann, slik mange kanskje tenker, men på det allerede eksisterende kulturelle, økonomiske og politiske samarbeidet som hadde eksistert i Europa i århundrer. For med eller uten EU så er vi sammenvevd i en felles skjebne. Norsk frihet og selvstendighet begynner i et demokratisk, fritt og økonomisk sterkt Europa.

Norsk selvråderett forvitrer eller forsterkes i takt med utviklingen i vårt nærmeste fellesskap, det europeiske. Et økonomisk integrert, fritt og demokratisk europeisk fellesskap utvider vårt handlingsrom og styrker vår selvråderett. Europabevegelsens historiske røtter er dypt forankret i en bevegelse for europeisk samhandling og samarbeid som grunnlag for fred, demokrati og frihet. Europabevegelsen er altså noe mer enn Ja til EU, vi er et rungende ja til fred, frihet og demokratiutvikling både på vårt eget kontinent og utenfor. Det handler både om noe større enn oss selv som nasjon, men også om oss selv om frie mennesker i robuste demokratier.

Til helgen går Europa til valg. Europaparlamentsvalget består av 27 separate nasjonale valg, 28 med Storbritannia, som går over flere dager, med flere hundre nasjonale politiske partier, titusener av valglokaler og om lag 400 millioner stemmeberettigede borgere. Dette er ikke et demokratiunderskudd, det er en demokratifest.

Til tross for de sterke populistiske motkreftene, er oppslutningen om EU i medlemslandene rekordhøy. Så høy at det er en fare for at EU-landenes innbyggere, i likhet med norske, tar det europeiske fellesskapet for gitt. Folk stemmer sjelden på status quo. Men de som tar dagens europeiske fred, frihet og samhandling for gitt, kan risikere å bli overkjørt av de som ikke vil ha det.

Mindre europeisk integrasjon og samhandling betyr ikke mer nasjonal selvråderett. Nasjonal selvråderett er helt avhengig av stabile, robuste demokratier som velger samarbeid fremfor konflikt. Europeisk stabilitet sikrer vår nasjonale selvråderett og identitet. Et Europa som knaker i sammenføyningene er ikke i norsk interesse. Selvråderett handler om noe større enn direktiver og reguleringer. Vår frihet og selvstendighet begynner og slutter med det europeiske fellesskapet vi har valgt å stå utenfor.

Helgens valg kan ha betydning for våre 17. mai-taler for fremtiden. Et Norge i rødt, hvitt og blått, der flaggene vaier fritt i vinden.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Det rikspolitiske nærsynet