Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et handlekraftig og ansvarlig Europa

Bare som en forent global aktør kan vi møte vi våre partnere som likemenn og utnytte vårt fulle potensial.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide t.v. og avroppende utenrikssjef i EU, Federica Mogherini, under et møte i Brussel tidligere i vår. Foto: Johan Falnes / NTB scanpix

I 2016 ble EUs medlemsland enige om en felles retning for EU som en global aktør i en verden i stadig raskere endring. EUs globale strategi er vårt kompass i møte med dagens utfordringer og muligheter. Her ser vi flere paralleller med Norges Veivalg-melding fra 2017.

For sammen er EU en av verdens største økonomier, den største handelspartneren og bidragsyteren innen utviklingshjelp. Bare som en forent global aktør kan vi møte vi våre partnere som likemenn og utnytte vårt fulle potensial.

I dag er det dette våre borgere og partnere forventer av oss. Vi skal være en troverdig, samarbeidsvillig, pragmatisk og prinsippfast global aktør som europeerne trenger og vil ha.

Under ledelse av EUs utenrikssjef Federica Mogherini står vi nå bedre rustet til å beskytte våre borgere. Vi jobber med partnere verden rundt for å styrke regionalt samarbeid og gjøre sårbare stater mer motstandsdyktige. Vi ser på helheten når vi jobber med kriser og konflikter, og leder gjerne moderniseringen av det globale systemet og reform av FN.

EUs forsvarssamarbeid har utviklet seg som aldri før. Vi måtte ta ansvar og bidra til vår egen og andres sikkerhet. Spesifikke forslag, slik som den årlige koordinerte forsvarsgjennomgangen (CARD), er gjennomført til det fulle. Men vi har vært mer ambisiøse enn som så. Mest kjent er nok opprettelsen av Det europeiske forsvarsfondet (EDF) og et frivillig permanent strukturert forsvarssamarbeid (Pesco). Disse bidrar til felles forsvarsforskning, utvikling og anskaffelse av militære ressurser, samt til å styrke militær beredskap og fylle forsvarsmaterielle hull.

Europeere har nå anerkjent at sikkerhet og forsvar er en del av det europeiske prosjektet.

Vi synes det er positivt at Norge gjentatte ganger har uttrykt støtte til disse initiativene og selv oppfordrer til økt samarbeid med europeiske partnere. Norge deltar som eneste land utenfor EU i forsøksordningen for forsvarsforskning (PADR). Forslaget om at det permanente fondet åpnes for Norge og EØS-landene behandles til høsten. Land utenfor EU vil også unntaksvis kunne delta i individuelle Pesco-prosjekter, men betingelsene er ikke bestemt.

Annonse

Samarbeid med våre partnere verden over står sentralt i alt fra FNs fredsbevaring og Afrikas fredsoperasjoner til ASEAN. NATO er vår fremste sikkerhetspartner, og aldri før har vi samarbeidet mer eller tettere. Noe våre norske venner også støtter. Når vi investerer i EUs forsvar, styrker og investerer vi samtidig i NATO.

Europeere har nå anerkjent at sikkerhet og forsvar er en del av det europeiske prosjektet. Veien videre er allikevel lang. Men for en union som tradisjonelt har slitt med å gjøre fremskritt sammen innen sikkerhet og forsvar, så representerer disse initiativene et taktskifte i det europeiske prosjektets historie.

I en tid hvor FN og selve idéen om en regelbasert verdensorden møter motstand skal EU være en drivkraft for multilateralt samarbeid. Vi gjentok dette under EU-toppmøtet i juni. Bare slik kan vi finne bærekraftige løsninger på vår tids problemer. Stortingsmeldingen om Norges rolle i multilateralt samarbeid er nok et eksempel på at vi står sammen med våre norske venner i denne kampen.

EU er tross alt selv kanskje det mest fremskredne flernasjonale prosjektet i historien. Vår styrke er å kalle inn relevante regionale og globale aktører til forhandlingsbordet. Dette er idéen bak Brussel-konferansen for Syria, den internasjonale kontaktgruppen for Venezuela, Libya-kvartetten og de regionale møtene vi har organisert for Afghanistan.

Vi vil gjøre vårt for å bevare viktige avtaler slik som atomavtalen med Iran fra 2015. Økt offentlig støtte til flernasjonalt samarbeid er også viktig. Parisavtalen for klima og FNs bærekraftsmål er gode eksempler på hva vi kan oppnå sammen. EU var en aktiv pådriver da disse avtalene ble forhandlet frem og vil jobbe for at de består.

Vi våget å tenke nytt, men veien videre krever fortsatt politisk vilje til å samarbeide. Vi må forankre de resultater vi allerede har oppnådd, og utforske nye muligheter videre. For å sitere EUs utenrikssjef Mogherini: "Vi har valgt et sterkere Europa – et valg vi må bekrefte på nytt hver dag, og for hvert skritt på veien fremover." Vi må ta opp vår egen stafettpinne og ikke la den falle i bakken. Vi har våre borgere i ryggen hvor over 70 % støtter et ansvarlig EU som tar sin plass i verden.

Verden er like uforutsigbar og utfordrende i dag som i 2016, men folk ser i økende grad til Europa som en rettesnor. Både i arbeidet for en regelbasert global verdensorden og som en troverdig utenrikspolitisk aktør.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

«Til orientering»