Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Energiunionen om igjen

Fjerde energimarkedspakke er ikke bedre for landet enn den tredje var. La oss diskutere realitetene.

Mer av det samme: Fjerde energimarkedspakke må diskuteres bredt, mener kronikøren. Foto: Vidar Ruud / NTB
Mer av det samme: Fjerde energimarkedspakke må diskuteres bredt, mener kronikøren. Foto: Vidar Ruud / NTB

I 2018 var norsk tilslutning til EUs energibyrå, ACER, den store politiske saken. Saken ble som kjent kjørt gjennom Stortinget av Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Tilslutningen ble karakterisert som en «mindre inngripende» myndighetsoverføring fra Norge til EU, og kunne derfor vedtas med simpelt flertall.

Dette var etter Senterpartiets syn utfordrende på flere måter, men særlig ett grunnleggende forhold ved ACER vakte bekymring. Systemet med i EØS-avtalen er at den skal bygge på to selvstendige pilarer, EFTA og EU, og enighet mellom disse før nye områder kan innlemmes i avtalen. ACER som et byrå er ikke en del av dette topilarsystemet, men ensidig knyttet til EU, skulle altså likevel ha overnasjonal makt og innflytelse i hele EØS-området. Nok om det, dette er historie.

Derimot er det verdt å merke seg at Olje- og energidepartementet i sommer gjennomførte høring om EUs nye regelverk for elektrisitetsmarkedet i «Ren energi»-pakken, eller bedre kjent som EUs fjerde energimarkedspakke. Denne høringen har fått kritikk fordi den har vært vanskelig tilgjengelig. Blant annet var det kun den engelskspråklige teksten som lå til grunn for høringen. Regjeringen hadde heller ikke utarbeidet høringsnotater hvor man ba om innspill til konkrete problemstillinger, noe som er vanlig.

Hva er så EUs fjerde energimarkedspakke? Jo, den består av fire direktiver og fire forordninger som vil gi EUs energibyrå ACER økt makt på bekostning av nasjonalstaten innenfor energipolitikken. Eller for å være korrekt så er det ACERs «kopimaskin» i Norge, den såkalte Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som rent formelt får denne økte myndigheten. EUs mål om at energi skal være en vare som flyter fritt i det indre marked skal oppfylles gjennom ACER og denne nye energimarkedspakken.

"Håpet er at Stortinget denne gangen har mot og vilje til å debattere realitetene ved EUs energiunion, og konsekvensene for norsk energipolitikk."

Annonse

I vår hjemlige debatt ble det gitt garantier om at tilknytning til ACER ikke skulle svekke nasjonal kontroll over energipolitikken. Blant annet stilte Arbeiderpartiet noen såkalte «ufravikelige krav». Et av disse kravene var at beslutninger vedrørende eventuelle nye utenlandskabler fortsatt skulle være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter. Samtidig er det EUs mål som blir gjeldende dersom Norge vedtar EUs fjerde energimarkedspakke og gjør denne til en del av EØS-avtalen. Dette gjelder uansett om disse målsetningene strider mot Norges energipolitiske mål. Dette vil uten tvil gi et press for etablering av flere utenlandskabler i tråd med målet om fri flyt av energi og harmoniserte energipriser. En helt åpenbar motstrid mellom viktige nasjonale interesser og EUs mål og virkemidler.

Den nye energipakken som også blir kalt «ren energi»-pakken og som etter hvert vil bli lagt fram for Stortinget innebærer at kapasitetsbegrensninger i nettet skal bli så godt som umulig. For Norge betyr dette potensielt økt strømpris, som igjen kan gjøre norsk kraftkrevende industri ulønnsom. Ren og billig norsk vannkraft slik vi kjenner den blir dermed ikke lenger vår konkurransefordel.

I stedet står vi igjen med å være bare en del av et stort energimarked, med en miks mellom ulike former for energiproduksjon i det europeiske markedet. Konsekvensene kan være at norsk aluminiumsproduksjon kan bli flagget ut til andre deler av verden der energien er billigere, men ikke ren og fornybar. Helt i tråd med den frie markedslogikken, men noen pakke for «ren energi» er det altså ikke.

Debatten om EUs tredje energimarkedspakke var opphetet og er det delvis fortsatt. Debatten om EUs fjerde energimarkedspakke bør bli gjenstand for en like stor debatt knyttet til suverenitetsavgivelse og hvilken kontroll Norge faktisk skal ha med egen energi og energipolitikk. Dessuten er det verdt å merke seg at mens det norske Stortinget stadig flytter makt fra egen sal og inn i EØS, sa ESA-president Bente Angell-Hansen nylig til EFTA-ministerne at EU-byråene ikke bare har kommet for å bli, de blir stadig viktigere.

Hun var opptatt av å «beskytte og fremme EØS-avtalen på en troverdig og gjennomsiktig måte». Dette kan ikke tolkes på noen annen måte enn som en advarsel om at EU-byråene stadig får økt makt på bekostning av topilar-systemet som EØS-avtalen hviler på.

Senterpartiet ser fram til denne debatten. Håpet er at Stortinget denne gangen har mot og vilje til å debattere realitetene ved EUs energiunion, og konsekvensene for norsk energipolitikk.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Sp spenner bein på løsningene