Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En rettferdig, konkurransedyktig og grønn omstilling

Denne sommeren har katastrofale oversvømmelser og ødeleggende skogbranner herjet i Europa.

Klimaendringer: Den siste rapporten fra FNs klimapanel viser hvor mye det haster å handle nå for å håndtere klimakrisen, skriver Thierry Béchet. Foto: Mostphotos
Klimaendringer: Den siste rapporten fra FNs klimapanel viser hvor mye det haster å handle nå for å håndtere klimakrisen, skriver Thierry Béchet. Foto: Mostphotos

Flere europeiske land, deler av Canada og USA har opplevd ekstreme temperaturer. Det vitenskapelige faktagrunnlaget er også tydelig: den siste rapporten fra FNs klimapanel viser hvor mye det haster å handle nå for å håndtere klimakrisen.

Dette er mitt siste bidrag til denne spalten før jeg forlater Norge etter fire fantastiske år i dette landet. Jeg kunne ikke tenke meg en bedre sak å skrive om, den viktigste oppgaven vi har for de neste ti årene, og et tema, der, vi, Norge og Den europeiske union deler samme mål.

EU har ambisiøse mål om å redusere netto utslipp med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Dette målet er ikke lenger en aspirasjon, men en forpliktelse fastsatt i den europeiske klimaloven. Vi er i et avgjørende øyeblikk i verdens respons til klima- og naturmangfoldkrisen og vi er den siste generasjonen som fortsatt kan handle i tide.

Det er derfor viktig å handle nå, før vi når et irreversibelt vippepunkt. Ved å handle i tide, vil vi fortsatt kunne forme den nødvendige omstillingen selv, istedenfor å være reaktive og etterpåkloke.

"La oss sammen stimulere innovasjon, skape nye jobber og akselerere den grønne omstillingen for en bedre fremtid."

Håp

I juli måned denne sommeren, presenterte Europakommisjonen et konkret veikart for å nå EUs klimamål. Det bygger på eksisterende politikk og lover, og legger frem nye initiativer. Det nye veikartet inneholder de mest omfattende forslag som Europakommisjonen har presentert noensinne innen klima og energi, og krever innsats fra alle økonomiske sektorer. Vi trenger å gjøre de nødvendige utslippskuttene på den mest kostnadseffektive måten.

EUs system for klimakvoter setter en pris på karbon og senker hvert år taket på tillatt mengde utslipp fra bestemte sektorer. Dette har redusert utslipp fra kraftproduksjon og energiintensive industrier med mer enn 40 prosent de siste 16 årene.

Annonse

For å skape insentiver til å bruke enda mindre karbon vil vi nå innføre karbonprising i flere sektorer, slik som for eksempel skipsfart, og samtidig stramme inn det eksisterende systemet. Å sette en pris på karbon gir i tillegg viktige inntekter for å sikre en rettferdig omstilling. Vi vil også gjøre rene løsninger billigere for å stimulere innovasjon. Kort sagt, vi setter en pris på karbon og premierer dekarbonisering.

For å akselerere kuttene i klimagassutslipp de neste ti årene, kombinerer våre forslag mange ulike verktøy, i tillegg til klimakvoter. Det settes høyere mål for andelen av fornybar energi i energiforbruket og for energieffektivitet. Det tilrettelegges for økt salg av nullutslippskjøretøy og klimavennlige drivstoff. En oppdatering av energibeskatning i tråd med våre klimamål er også en del av klimapakken.

Et annet forslag sikter på å bevare og øke karbonlagring i naturen, bedre kvaliteten av EUs skoger, og øke deres omfang. Den nye klimapakken inneholder også tiltak for å hindre karbonlekkasje, at produksjon flyttes ut av EU til land med mindre strenge klimaregler, og for å oppmuntre til global klimahandling.

Den nødvendige omstillingen for å nå klimanøytraliteten krever at vi anerkjenner ulike utgangspunkt og utfordringer. Dette forklarer for eksempel hvorfor innsatsen for å nå klimamålene er fordelt mellom EUs medlemsland, basert på deres relative velstand. På sikt veier fordelene av EUs klimapolitikk mye mer enn kostnadene av omstillingen, men vi ser at utvidelsen av klimakvoter til bygg og transport på kort sikt vil kunne legge et ekstra press på sårbare personer, små bedrifter og transportbrukere.

Vi foreslår derfor et sosialt klimafond som skal støtte dem som blir hardest rammet av økte kostnader forårsaket av omstillingen.

Vi kan bare løse den globale trusselen som klimaendringer er, ved å samarbeide. EU skal dele disse ideene med internasjonale partnere på FNs klimatoppmøte, COP 26, i Glasgow i november.

Å gjennomføre denne fundamentale omstillingen vil ikke være lett; vi bør være ærlige og anerkjenne at dette blir vanskelig. Men det er mulig. Det er samtidig også en unik mulighet til å minske ulikheter og skape en ny modell basert på ren energi og null forurensning, en modell hvor produktene forblir i bruk, og avfall reduseres til et minimum.

I Den europeiske union og i Norge har vi mange forskere og nyskapere, og det gir meg håp. La oss sammen stimulere innovasjon, skape nye jobber og akselerere den grønne omstillingen for en bedre fremtid.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Nå er det vår tur!