Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En grønn og inkluderende omstilling

Den europeiske union har som mål å gjøre vårt kontinent klimanøytralt så fort som mulig.

Green Deal: Ursula von der Leyen, President i Europakommisjonen la i desember i fjor fram EUs Green Deal. Foto: AP / NTB scanpix
Green Deal: Ursula von der Leyen, President i Europakommisjonen la i desember i fjor fram EUs Green Deal. Foto: AP / NTB scanpix

11. desember 2019 presenterte Europakommisjonen en europeisk Green Deal, et veikart for å gjøre EUs økonomi bærekraftig og nå dette målet. Veikartet vil videreutvikles og tilpasses i løpet av de neste årene, og dekker alle deler av økonomien vår. Dette fordi det grønne skiftet må være noe alt og alle tar del i. Noen sektorer, slik som transport, bygg, landbruk og energiproduksjon, står for en betydelig del av klimagassutslippene. Andre sektorer, slik som finans, vil ha en viktig rolle i å styre privat kapital mot mer bærekraftige investeringer.

EUs Green Deal skal også være EUs nye vekststrategi. Men nå handler det om en ny type vekst. Tanken er å forene måten vi produserer og forbruker på med bevarelsen av planeten vår. Økonomisk vekst må frakobles ressursbruk. Green Deal vil også få betydning i Norge, hvor den jo også har blitt mottatt med stor interesse.

Denne europeiske grønne giv inneholder en rekke tiltak som skal presenteres i løpet av de neste årene med to gjennomgående temaer: en dyptgående transformasjon av EUs økonomi for en bærekraftig framtid, samtidig som man sikrer en rettferdig og inkluderende omstilling.

Ved å presentere denne nye giv kun ti dager etter at den nye Europakommisjonen startet sitt arbeid, sendte kommisjonspresident Ursula von der Leyen et sterkt signal om hvor høyt prioritert det grønne skiftet er. Og det videre arbeidet er allerede i gang. I januar kom forslaget om hvordan dette skal finansieres. Her foreslås det et overgangsfond, kalt et "Just Transition Fund", som skal bidra til rettferdig omstilling for å støtte dem som risikerer å bli hardest rammet av endringene, som for eksempel regioner med høy sysselsetting i kullsektoren.

Flere initiativ ventes i løpet av de to neste månedene. En europeisk klimalov som stadfester målet om karbonnøytralitet innen 2050 skal foreslås. Et slikt rammeverk vil gi avgjørende forutsigbarhet for investorer og innovatører. Videre vil en ny handlingsplan ta oss mot en sirkulær økonomi hvor et av fokusområdene vil være reparasjon og gjenbruk slik at levetiden til produserte goder kan økes betydelig.

Miljø og biologisk mangfold vil også være bakteppet for Europakommisjonens nye strategi for hele matkjeden "fra jord til bord", som ventes snart.
Annonse

EUs Green Deal handler også om å ta fatt i det alarmerende tapet av biologisk mangfold. I mars skal Europakommisjonen presentere en strategi for å oppfostre og beskytte biologisk mangfold både i EU og verden for øvrig fram mot 2030. Dette arbeidet er spesielt viktig med tanke på FNs konferanse om biologisk mangfold senere i år.

Miljø og biologisk mangfold vil også være bakteppet for Europakommisjonens nye strategi for hele matkjeden "fra jord til bord", som ventes snart. Strategien vil se på tiltak for reduksjon av sprøytemidler, mineralgjødsel og antibiotika i landbruket, samt tiltak for lagring, emballasje og matsvinn. I tillegg vil strategien sikre bondens stilling i verdikjeden.

Mange enkeltpersoner er allerede engasjert i klimasaken, og for å mobilisere EUs innbyggere ytterligere, vil vi lansere en klimapakt i mars. Klimapakten vil legge til rette for en arena hvor innbyggerne kan dele informasjon, sette i gang grasrotaktiviteter og vise fram gode eksempler som andre kan bli inspirert av og gjenta.

Dette er bare noen få av de planlagte tiltakene for å oppnå en mer bærekraftig økonomi. Et siste tema jeg gjerne vil trekke fram er EUs rolle på den internasjonale arenaen. Siden EU står for bare 9 % av verdens utslipp, er det viktig å tenke globalt. Gjennom vår deltakelse i internasjonale fora, samt gjennom bilaterale relasjoner, vil vi oppfordre andre til å øke sin klimainnsats.

Vi har en rekke virkemidler å velge mellom: handelspolitikk, diplomati, utviklingspolitikk og teknisk assistanse. For eksempel står EU, med sine medlemsland, for 40 % av verdens offentlige klimafinansiering og er med det verdens største bidragsyter på området. Europakommisjonen vil videre foreslå at overholdelse av Parisavtalen blir et nøkkelelement i framtidige handelsavtaler.

Men om vår industri blir utsatt for urettferdig konkurranse fra bedrifter i land med lavere klimaambisjoner enn EU, vil vi vurdere muligheten for å introdusere en CO2-grensetilpasningsmekanisme for noen bestemte sektorer, altså en slags "karbontoll".

Vi må handle nå. Det er en nødvendighet, som samtidig åpner for nye muligheter: nye jobber, innovasjon og teknologiutvikling. Å endre dagens økonomiske modell er den eneste muligheten vi har til å takle klimaendringene. Dette er helt avgjørende for oss alle.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Prøver Nei til EU å vri seg unna?