Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Demokrati og klimapolitikk går hånd i hånd

En god klimapolitikk er kun gjennomførbar om man får befolkningen med på laget.

Skal vi ha gode klimatiltak, som de fleste i befolkningen vil være med på, bør det være klimatiltak laget i Norge, i samarbeid med den norske befolkningen, skriver Frankie Rød. Her ser vi klimastreikende skoleelever foran Stortinget i fjor høst. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Skal vi ha gode klimatiltak, som de fleste i befolkningen vil være med på, bør det være klimatiltak laget i Norge, i samarbeid med den norske befolkningen, skriver Frankie Rød. Her ser vi klimastreikende skoleelever foran Stortinget i fjor høst. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Når ansvaret for å kutte utslipp flyttes fra nasjonalt til overnasjonalt nivå får klimapolitikken en svekket demokratisk legitimitet. Det kan gi mindre ambisiøse klimaløsninger, og mer motstand.

Demokratisk legitimitet kan være en stor fordel i møte med klimakrisen. De beste klimatiltakene er ofte tiltak som krever deltagelse av store deler av befolkningen. Det er ikke urimelig å tenke at folk i større grad er villige til å gjennomgå personlige oppofrelser for en god sak dersom de opplever at oppofrelsene springer ut ifra en politisk prosess som de selv har tatt det i, og føler eierskap til. Desto svakere demokratisk legitimitet myndighetene sitter på, desto vanskeligere kan det bli å dra med seg befolkningen på omstillingen man må gjennom.

Oppslutningen om de nasjonale parlamentsvalgene i Europas stater har jevnt over vært høyere enn oppslutningen om EU-parlamentsvalgene. Ved forige EU-parlamentsvalg var valgoppslutningen 50 prosent. Det er det høyeste på 20 år. Til sammenligning var oppslutningen ved forrige stortingsvalg i Norge rundt 87 prosent. Dette peker på en trend som viser til at europeere flest har lettere for å ansvarliggjøre sine nasjonale regjeringer. I tillegg er den nasjonale politiske debatten i langt større grad er preget av en felles offentlighet, mens EU i større grad blir noe mer fjernt.

Frankie Rød (20) er leder i Ungdom mot EU og kommer fra Sarpsborg i Østfold. Foto: Privat
Frankie Rød (20) er leder i Ungdom mot EU og kommer fra Sarpsborg i Østfold. Foto: Privat

De fleste klimatiltak er langtvirkende. Det vil si at selv om befolkningen bidrar til klimatiltak nå vil man ikke se gevinsten av dette på lang tid, og selv da vil gevinsten spres utover i befolkningen. At folk opplever byrdene de selv blir pålagt som hensiktsmessige, rettferdige, og noe de har mulighet til å påvirke og utforme gjennom politisk deltakelse kan gjøre at folk blir mer villige til å gjennomgå livsstilsendringer som gagner klima, selv om de ikke ser resultatene med en gang.

Annonse

"I klimasaken er det utrolig viktig at folk flest føler de er en del av den demokratiske prosessen rundt klimakuttene."

Et eksempel på denne tendensen kan man finne i myndighetenes håndtering av korona-situasjonen våren 2020. Redusert smittespredning er, på samme måte som redusert global temperatur, et kollektivt gode man ser effektene av over tid, mens byrden med smitteverntiltak (evt. klimatiltak) oppleves her og nå. Under korona-situasjonen var det påfallende hvordan nettopp nasjonalstatene i samtlige EU-land tok ansvaret for å utforme hvordan innbyggerne skulle forholde seg til pandemien, mens EUs rolle forsvant i bakgrunnen. I krisesituasjoner vender folk seg tilbake til statene.

At politikken ble utformet på et statlig nivå var trolig viktig for legitimiteten og oppslutningen rundt oppofrelsene som pandemien krevde. Det samme gjelder sannsynligvis klimaomstilling: sterkere demokratisk forankring gjør implementering lettere, og oppslutningen om tiltakene høyere.Dette er nok også grunnen til at flesteparten av EUs klimakutt er utført av noen stater i EU, som har god nasjonal klimapolitikk, og ikke av EU som helhet.

I klimasaken er det utrolig viktig at folk flest føler de er en del av den demokratiske prosessen rundt klimakuttene for at de skal ønske å bidra til klimatiltak, selv der det krever at man endrer atferden sin. Det er viktig at man har tiltak som skaper økonomiske incentiver til å kutte i utslipp, men det er ikke alltid en mulighet. For eksempel avhenger flere av klimatiltakene som miljødirektoratet har lagt frem i «klimakur 2030» av at enkeltpersoner tar egne grep for å kutte sitt eget utslipp. På samme måte som under korona-pandemien, blir folk mer villige til å endre egen atferd dersom de opplever klimadugnaden som en dugnad de selv er med på å utforme.

Skal vi ha gode klimatiltak, som de fleste i befolkningen vil være med på, bør det være klimatiltak laget i Norge, i samarbeid med den norske befolkningen. Det er også viktig at de som blir berørt direkte har mer å si, for eksempel skal bønder ha mye å si når det kommer til klimatiltak i landbruket. Demokrati og god klimapolitikk er ikke motsetninger, tvert imot burde det være en forutsetning at klimapolitikken er demokratisk.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hvem passer på landskapet?