Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bygg broer, ikke murer

Er det europeiske fellesskapet blitt så vellykket at vi tar det for gitt?

Brexit: Boris Johnson å presse gjennom en utmeldingsavtale ingen egentlig vil ha, skriver Knut André Sande. Foto: Jessica Taylor / UK Parliament / AP / NTB scanpix

«Aldri mer!» ble det sagt etter annen verdenskrig. Da gikk europeiske land sammen for å hindre at en ny storkrig skulle legge kontinentet i ruiner. Ved å samarbeide om kull og stål, datidens viktigste ressurser for krigføring, skulle det bli materielt umulig for europeiske land å invadere hverandre.

Aller viktigst var likevel viljen til å skape dyp fred på verdens mest krigsherja kontinent. Det var ikke nok at europeiske land ikke fysisk kunne gå til krig; ingen måtte heller ønske å gå til krig. Dermed startet et langvarig prosjekt med mål om å forene oss europeere på tvers av folk og nasjoner. Man skulle bygge broer over landegrensene, ikke mure dem igjen.

Sytti år senere er vi kommet langt på vei. Vi har hatt den lengste fredsbevarende perioden i europeisk historie, og snart er det ingen som lenger husker krigen. Vårt viktigste europeiske fellesskap, som i dag kalles EU, er utformet gjennom flere generasjoner. EU er ikke bygget på én dag, men er under kontinuerlig utvikling.

Hver eneste dag jobber tusenvis av engasjerte, dyktige folk med å bygge opp et sterkere samarbeid i Europa. Vi holder på å bygge et kontinent. Når vårt overnasjonale nivå, EU, spiller på lag med kommuner, regioner og stater, kan vi finne gode løsninger på vår tids globale utfordringer.

Gjennom syv tiår har det europeiske samarbeidet levert for oss som bor her. Vi som er født etter Berlinmurens fall, generasjon EØS, klarer ikke se for oss et Europa som er delt i to mellom øst og vest. Tanken på at Sør-Europa var diktatur inntil 70- og 80- tallet er absurd. Eller at krigen på Balkan faktisk skjedde helt i starten av vår egen levetid.

Den frie bevegeligheten av mennesker, varer, tjenester og investeringer er en selvfølge. Vi er internasjonalt orientert, og kan bo, jobbe og studere på tvers av kontinentet. Det europeiske samarbeidet gir oss muligheter tidligere generasjoner bare kunne drømme om.

Annonse

Likevel virker det ikke som at vi helt har forstått hvor heldige vi er og hva samarbeidet betyr for oss. Den norske neisiden prøver å skape et inntrykk av at det ikke er noen stor kostnad av å forlate EØS-avtalen eller Schengen. Her må vi bli flinkere å utfordre dem: Hva blir den reelle forskjellen uten? Det er åpenbart ikke mulig å beholde alle fordelene hvis vi melder oss ut.

Skrekkeksempelet på hvor galt det kan gå utspiller seg i Storbritannia. Nå prøver Boris Johnson å presse gjennom en utmeldingsavtale ingen egentlig vil ha. Nord-Irland er kastet foran Brexit-bussen og de løgnaktige påstandene om mer penger til helsevesenet er tomme ord.

Det er én ting Brexit-tragedien viser oss helt klart: Man vet ikke hva man har før man mister det.

Samtidig må vi på ja-siden bli klarere på at EU-medaljen også har en bakside: Selv om folk flest nyter godt av Europa-samarbeidet er det ikke alle som får like positive gevinster. Vi ser det særlig innenfor arbeidslivet. Her har ikke EU eller medlemslandene vært godt nok forberedt på de utfordringene som ville oppstå da de østeuropeiske landene ble med i EU. Innenfor flere bransjer i arbeidslivet utfordrer stor tilstrømning av utenlandsk arbeidskraft den norske modellen. Så hva kan Norge gjøre med EU-medaljens bakside?

Du kaster ikke medaljen fordi du ikke liker baksiden. Da sitter du igjen uten noen ting.

For det første er ikke løsningen å melde Norge ut av EØS, som noen tar til orde for. Dette vil få store utilsiktede konsekvenser. Det nytter lite å løse ett problem, dersom det gir deg femti nye.

For det andre må vi få til en mer nyansert Europa-debatt. Det er mer konstruktivt å diskutere hvilket EU/EØS-samarbeid vi vil ha, ikke om vi vil være med eller ikke. Slik kan vi identifisere det handlingsrommet vi har tilgjengelig, og bruke det.

For det tredje må skillet mellom EUs myndighet og Norges myndighet i ulike saker klargjøres. Det finnes allerede mange nasjonale verktøy regjeringen kan ta i bruk. Samtidig trenger vi et Norge som pusher det europeiske samarbeidet videre. Dessverre blir alt dette ofte sauset sammen i debatten. Da oppstår en maktesløshet når det er så uklart hvordan man kan gå fram for å løse problemet.

Konklusjonen er at utfordringer knyttet til EU og EØS best løses innenfor samarbeidet, ikke utenfor. Du kaster ikke medaljen fordi du ikke liker baksiden. Da sitter du igjen uten noen ting. I stedet må vi heller rette søkelys på det som ikke er godt nok i dag.

Helt siden 50-tallet har EU gitt oss fred, frihet og framgang. Det må vi ta vare på. Aldri før har vi europeere stått tettere sammen. Det skal vi fortsette med. For brobyggeren vår EU skaper vennskap på tvers av folk og nasjoner. La oss aldri ta det europeiske fellesskapet for gitt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Uenighet om hjemmebrent i EU