Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Brexit og demokrati

Norge bør vurdere alternativ til EØS-avtalen.

Skal føre Storbritannia ut: Den britiske statsministeren Boris Johnson og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen møttes tidligere i januar. Foto: Matt Dunham / AP / NTB scanpix
Skal føre Storbritannia ut: Den britiske statsministeren Boris Johnson og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen møttes tidligere i januar. Foto: Matt Dunham / AP / NTB scanpix

Valget 12. desember bekreftet at britenes ønske om å forlate EU ikke har endret seg siden folkeavstemningen i 2016. Fordi Boris Johnson og de konservative lovet å gjennomføre Brexit, gjorde de et brakvalg, og dermed fikk planen om å forlate EU gjennomslag.

Storbritannia er en av våre fremste handelspartnere, og det er ekstra viktig å forsøke å dykke litt dypere ned i hva som skjer i Storbritannia.

I den norske offentligheten er det vanlig å beskrive brexit som et kaos. Hvis man ønsker å finne tabloide fremstillinger av brexit-prosessen, er det mye å velge i. Fra den første folkeavstemningen i 2016, og frem til i dag har det kommet mange spissformuleringer. For eksempel ønsket daværende EU-president Donald Tusk alle EU-motstandere som ville forlate EU uten en plan, til helvete.

Når forslag som omhandler forholdet til EU sendes frem og tilbake, eller debatten i underhuset blir opphetet, er det lett å beskrive situasjonen som kaotisk. Samtidig er en situasjon der forslag sendes frem og tilbake forståelig. Hvordan ville vi selv gått frem om vi var i britenes sko?

Fiskere i Skottland representer gjennom organisasjonen Fishing for leave kanskje mer EU-motstand enn noen andre.

Både et EØS-medlemskap og en løsere tilknytning til unionen har vært diskutert. Det er ikke alltid åpenbart hvorfor et forslag blir nedstemt. I høst besøkte ungdom mot EU Storbritannia for å være der den 31. oktober da det britiske parlamentet offisielt skulle fortalte EU. Det endte istedenfor med at Johnson utlyste nyvalg fordi situasjonen var fastlåst.

Jeg har lenge tenkt at det beste for både EU og Storbritannia, er at britene får brexit unnagjort så fort som mulig. Det er først når britene forlater EU at de kan definere seg selv på nytt. På den andre siden kan en forhastet avtale føre til at britene på et seinere tidspunkt føler seg låst fordi de har gitt ifra seg for mye kontroll til EU.

Annonse

Gjennom brexit har nye skillelinjer trådt frem. Mange av velgerne til Labour stemte konservativt i valget 12. desember, for å vise at de fortsatt ønsker å forlate unionen, men sikkert ikke fordi de plutselig ønsket mer privatisering eller skattelettelser.

I Skottland er det enda en dimensjon. Mange ønsker uavhengighet fra Storbritannia. Partiet Scottish National Party er mot unionen med Storbritannia, men de er for unionen med EU. Likevel er ikke alle EU-tilhengere i Skottland.

Fiskere i Skottland representer gjennom organisasjonen Fishing for leave kanskje mer EU-motstand enn noen andre. Fiskeri er også noe av det første EU ønsker å få landet en avtale om. Hadde jeg selv vært britisk fisker eller miljøverner hadde jeg også stemt brexit, fordi EU har vist seg å ta lett på forvaltning av fiskeriressurser.

For det første har overfiske lenge vært et stort problem i EU. For det andre kastes det ut død fisk i havet hvis fiskene fisker over kvoten sin. Slik blir det enda vanskeligere å holde rede på fiskebestanden. Jeg krysser fingrene for at britene ender opp med å forvalte fiskeressursene sine selv, uansett hvor hardt EU arbeider for å få beholde kontrollen over britiske kvoter.

Å følge brexit-prosessen har vært både lærerikt og frustrerende for en utålmodig sjel, spesielt når prosessen utsettes. Brexit er best når vi ser det som en skole i ydmykhet ovenfor velgerne, men foreløpig blir brexit hyppig brukt som et eksempel på hva som skjer om vi ikke tenker oss om.

Mange sammenligner brexit med å forlate EØS, men her er det kanskje flere ulikheter enn likheter. Først og fremst er dette fordi EØS-landene allerede har en løsere tilknytning til EU, sammenlignet med et medlemsland i EU. Likevel kan vi lære noe av britenes gjennomgang av EØS-avtalen. Britene diskuterte lenge en EØS-løsning, men har landet på at dette ikke er riktig for dem, fordi avtalen gir for lite frihet.

Kanskje kan vi i Norge se på mulighetene for en reforhandling av EØS-avtalen, siden vi likevel er nødt til å forholde oss til et ganske annerledes EU. Når Storbritannia forlater EU, er det landet vi handler mest med som forlater EU. Fremtiden vil vise hvorvidt flere land kommer til å følge britenes eksempel. Vi bør kreve at politikere og forskere i Norge går i gang med å vurdere hvordan et alternativ til EØS-avtalen kan se ut.

Nå skal britene ta stilling til politikkområder der EU tidligere har hatt kontrollen, og måten britene organisere demokratiet sitt på har blitt diskutert samtidig med brexit. Det britiske demokratiet kan vise seg å komme dobbelt styrket ut av brexit-prosessen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Venstre rett til høyre