Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Arbeider og bonde har felles interesser

Og disse interessene ligger ikke i EU. Frihandel må erstattes av sjølforsyning.

Over jorda etter småpotet: Fransk amandine erstatter norsk potet i hyllene. Foto: Mariann Tvete
Over jorda etter småpotet: Fransk amandine erstatter norsk potet i hyllene. Foto: Mariann Tvete

Våronna er knapt unnagjort før landbruket topper avisoverskriftene. Det er krise. Bønder tjener langt under gjennomsnittet for industrien. Antallet gårdsbruk går drastisk ned år for år. Bondeopprøret 2021 har fått facebook-støtte fra tusener. Jordbruksoppgjøret ender i brudd fordi staten «tar en NHO» og vil ha smalhans. Bønder aksjonerer på fransk.

Handelen med landbruksvarer mellom Norge og EU er ikke til gjensidig fordel. I 2020 var handelsunderskuddet med EU på 44 milliarder kroner. Da EØS-avtalen ble inngått var det enighet om at landbruket skulle holdes utenfor og ikke bli skadelidende. Avtalens såkalte Artikkel 19-forhandlinger, med stadig økte tollfrie kvoter for EU, har ført til det motsatte.

Med brexit har det oppstått en helt unødvendig konflikt mellom landbruk og fisk. Like lite som fiskekvoter skal byttes med markedsadgang, skal norsk landbruks framtid kobles til sjømatnæringen som eksporterer til hele verden. Vi trenger begge.

Mindre fremme i debatten er at rundt 40.000 bønder er helt avgjørende for at vi har en næringsmiddelindustri med rundt 45.000 industriarbeidere. Rundt 200.000 arbeidsløse minner oss om at den køen er mer enn lang nok.

Hva må gjøres?

Nei til EU støtter bondeorganisasjonenes krav om at et styrket importvern må gå fra ord til handling. Brexit har redusert EUs størrelse på alle måter. Forutsetningene for EUs tollfrie eksport er endret og må reduseres, uten at det åpnes for økt britisk import.

Annonse

SV og SP har fremmet forslag om å reforhandle EUs landbrukseksport til Norge. Forslaget ble nedstemt av regjeringa med støtte fra AP og FrP. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad kan nå gjøre vondt litt bedre ved å ta til orde for et styrket importvern. Også Island ønsker nye jordbruksforhandlinger.

"SV og SP vil reforhandle EUs landbrukseksport til Norge. Forslaget ble nedstemt av regjeringen, Ap og Frp"

I det store bildet ser det ut til at EUs kriser kommer stadig hyppigere. Virkningene av finanskrisa var ikke overvunnet da koronapandemien slo inn. EUs pålegg om budsjettkutt for å styrke næringslivets konkurranseevne har bidratt til helsekrise i flere land. Krise krever normalt endring. I disse koronatider reises krav om gjenreisning av nasjonal beredskap på flere områder.

Krav om en sjøbergingsgrad for landbruket på minst 50 prosent er forståelig. Kampen vil stå om konkrete forslag for å sikre at målsettingen blir noe av. Industriarbeidsplasser i næringsmiddelindustrien trygges ved at råvaregrunnlaget sikres. Lokal og kortreist mat er også bra for miljø.

Statistisk sett bruker vi 11 prosent av disponibel inntekt på mat. Det er lavt i europeisk sammenheng. Likevel, mange som handler synes at matvareprisene går jamt opp. Mange mener dette skyldes at butikkjedene har for stor makt. Det er flere milliardærer blant matvarebaronene enn blant bønder.

Generelt nedvurderes manuelle yrker og praktisk arbeid. Landbruket er ikke noe unntak. Økte forskjeller er et ekstra argument for at dette må endres. Skal sesongarbeidere sikres en høyere lønn, må bonden samtidig få skikkelig betalt for jordbær og andre produkter. Dette uansett nasjonaliteten på hendene som gjør jobben.

Et norsk EU-medlemskap, slik ja-sida vil, er kroken på døra for norsk jordbruk slik vi kjenner det. EØS-tilpasning via økt import og økt markedstvang i jordbrukspolitikken drar også i feil retning. EØS fungerer ofte som et ekstra høyreparti i norsk politikk.

Neste artikkel

Urfolks matsystemer må beskyttes