Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Alltid beredt – eller?

Da koronaviruset traff Europa, fremsto EU som handlingslammet.

Tungrodd: EU er en tungrodd institusjon og ikke et effektivt redskap i krisesituasjoner, skriver Kathrine Kleveland. Foto: Mostphotos
Tungrodd: EU er en tungrodd institusjon og ikke et effektivt redskap i krisesituasjoner, skriver Kathrine Kleveland. Foto: Mostphotos

Uttrykket alltid beredt forbindes nok først og fremst med speiderne, men beredskap ble et av ordene som er gjentatt flest ganger de siste månedene; kriseberedskap, smittevernberedskap, matberedskap med flere.

Da koronaviruset traff Europa, fremsto EU som handlingslammet. Italia fikk ikke hjelp da landet ba EUs beredskapssenter om smittevernutstyr. Det var medlemslandene selv som måtte ta ulike initiativ for å begrense smittespredningen, ofte på tvers av EUs bestemmelser om fri flyt.

I NRKs sommerprogram To i campingstol sa NRKs journalist Roger Sevrin Bruland, som dekket koronakrisen Europa rundt, at europeisk solidaritet «var heilt fråværande». Han mente EU kom seint på banen. «Skal du ha et EU må ein vise solidaritet og hjelpe kvarandre», sa han, og mente EU har en jobb å gjøre med å reparere på forholdene mellom landene i Europa.

EU er en tungrodd institusjon og ikke et effektivt redskap i krisesituasjoner. En halvtime unna ny langstrakt rekord, med 91 timer og 45 minutters forhandlinger, ble det kompromiss for den mye omtalte koronakrisepakka på 750 milliarder euro. Med litt over halvparten i direkte overføringer til en del medlemsland, og resten som kriselån.

Pengene kommer ikke uten vilkår for landene, og mange frykter nye runder med nedskjæringer hvis de ikke etterlever EUs budsjettkrav. EU har tatt store steg i retning «EUs forente stater», med felles skattesystem, blant annet plastskatt, og felles låneopptak, uten at finansieringen av låneopptaket er avklart. Når EU-systemet får fullmakter trekkes de ikke tilbake.

Gjennom EØS fikk også Norge merke at EU-systemet måtte settes ut av kraft for å gjennomføre krisetiltak. Den økonomiske støtten Stortinget vedtok å gi eget næringsliv ble først utsatt. Etter at et samla politisk miljø hadde jobbet prisverdig raskt og vedtatt krisepakker for næringslivet, kunne ikke søkeportalen åpnes som planlagt. EØS-tilsynet ESA måtte nemlig godkjenne vedtaket gjort i Stortinget siden beløpet oversteg EU-standarden for økonomisk støtte.

ESA innvilget kriseunntak fra EØS-regelverket samme dag, men er det virkelig slik vi vil ha det? En EØS-avtale som legger bånd på norske myndigheters muligheter til å treffe nødvendige tiltak i en alvorlig krisesituasjon for landets økonomi og infrastruktur.

Annonse

Koronapandemien viste oss hvor sårbare vi er. Koronaviruset satte spørsmålet om forsyningssikkerhet på dagsordenen. Høy grad av sjølforsyning var visst ikke så dumt likevel?

Hvor lurt var det å avvikle Norsk Medisinaldepot? I 1994 ga myndighetene i Norge fra seg et viktig instrument for å gi befolkningen en sikker og god legemiddelforsyning. Statsmonopolet Norsk Medisinaldepot (NMD) ble avviklet fordi en slik organisering av engroshandelen med medisiner ikke var forenlig med EØS-avtalen. EØS ble spikeren i likkista for NMD.

God kriseberedskap er suverene nasjonalstater i et forpliktende, forutsigbart og solidarisk internasjonalt samarbeid.

Verdien i egen matproduksjon, og det å ta vare på norske naturressurser var en viktig del av EU-kampen både i 1972 og 1994. Det har vært avgjørende for utviklingen av norsk landbruk og matproduksjon over hele landet at vi ikke ble med i EU noen av de gangene.

Men med EØS-avtalen har importen av landbruksvarer fra EU økt dramatisk. Norge importerer omkring 60 prosent av maten vi spiser og omtrent 70 prosent av denne maten kommer fra EU Dette kan ikke fortsette!

Norske myndigheter må få på plass beredskapslager for korn. Norge har doblet kornimporten siden tusenårsskiftet. Finland har beredskapslager av korn som varer i 6 måneder. Den finske sjølforsyningsgraden er på rundt 80 prosent. De siste årene har sjølforsyningsgraden i Norge ligget under 50 prosent. Vi må lage mer mat i Norge! Et internasjonalt marked med ubegrenset tilgang på mat er en utopi. Vi må være beredt på hjemmebane.

Daglig tilpasser vi oss via EØS-avtalen til det EU vi har sagt nei til i folkeavstemning to ganger. Allikevel er det mye bedre å være utenfor EU. Flertallet av det norske folk, over 60 prosent sier fortsatt nei til EU, og det har vært nei-flertall på alle meningsmålinger om EU-medlemskap i mer enn 15 år.

Nei til EU skal fortsatt være beredskapsorganisasjon mot EU-medlemskap. God kriseberedskap er suverene nasjonalstater i et forpliktende, forutsigbart og solidarisk internasjonalt samarbeid.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

– Jeg håper folk skjønner hvor viktig det er å bruke penger i Norge