Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Acer ruller videre

Noen vil at debatten om Acer og norsk tilknytning til EUs energiunion skal bli glemt så fort som mulig.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Det fikk vi tydelige bevis for da Stortinget forrige torsdag debatterte saken på nytt, etter initiativ fra Sp. Engasjementet i saken var påfallende lavt fra ja-partiene.

Da Stortinget fattet vedtak om norsk tilslutning i mars 2018 ble det lagt stor vekt på en avtale mellom regjeringspartiene, Ap og MDG med såkalte absolutte krav. Som den observante leser har fått med seg endte de absolutte krav i at man avga en erklæring overfor EU.

Statsråd Kjell-Børge Freiberg kunne i Stortinget på torsdag berolige de av oss som påpekte at dette var sendt EU med påskriften «til orientering», om at erklæringen også var overlevert på politisk plan. Noen forpliktelse finnes det dog ikke i dette. Alle vet at i et marked er det jussen som teller, ikke gode intensjoner.

Det er også verdt å merke seg at norske EU-tilhengere stadig ser ut til å tro at fri flyt ikke har konsekvenser – det være seg for arbeidstakers rettigheter, norske tariffavtaler, jernbanen eller ytelser fra Nav. Det ser rett og slett ut til at man har gått glipp av noe så grunnleggende som at EØS-området er et marked for de fire friheter: varer, arbeid, kapital og tjenester.

Det handler ikke om sosial utjamning, det handler ikke om klimakrise eller andre gode formål, det handler om markedskreftenes frie flyt i et felles marked. Noe unntak er det derfor ikke for energipolitikken eller energi som vare. Målet er fri flyt, utjamning av pris og like konkurransevilkår for å oppnå det enkelte kaller et «fungerende marked». Det tas ikke hensyn til lokale behov eller det enkelte lands særegenhet eller spesielle konkurransefortrinn.

Handel med energi illustrerer dette godt. I Norge har ren vannkraft tjent oss godt som middel for å bygge opp kraftkrevende industri og konkurransekraft. EUs mål er utjamning av energipris.

I mellomtiden forsøker norske EU-tilhengere så godt de kan å late som om de ikke skjønner konsekvensene av et fritt marked med varer, arbeid, kapital og tjenester.
Annonse

Energi som vare i et EU-marked vil svekke norsk konkurransekraft og styrke f.eks. tysk konkurransekraft fordi prisen vil gå opp her, og ned i Tyskland. Det er utjamning som er målet – og ett marked. Borte blir Norges konkurransefortrinn med ren energi til lav pris.

Under debatten om Acer for snart to år siden ble det hevdet at det ikke handlet om suverenitetsavståelse, hvert fall ikke av omfattende betydning. Likevel ser vi nå en tendens til at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) overprøver, eller har en annen tolkning av regelverket enn norske myndigheter. Den 2. desember kunne vi lese i ABC Nyheter om bruken av flaskehalsinntekter, inntekter fra kjøp og salg av kraft via utenlandskablene. Inntekter herfra er tidligere uttalt tenkt brukt til å redusere nettleia for norske forbrukere.

Og nettopp her ligger konflikten. RME slår nemlig fast i en uttalelse fra seksjonssjef Tore Langset at Statnett skal sørge for at den eksisterende overføringskapasiteten står til rådighet for markedet, at overføringsforbindelsene vedlikeholdes og investeringer i økt overføringskapasitet, dersom det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Det blir derfor spennende å se konsesjonsbehandlingen av den nye planlagte NorthConnect-forbindelsen til Skottland. Nettopp den var gjenstand for flere av de krav som Ap stilte til regjeringen da Norge ble tilsluttet Acer. Her ble det blant annet slått fast at staten skal stå som eier av alle mellomlandskabler, og at ingen nye kabler skal gi konsesjon for man har erfaring med de som allerede eksisterer eller er under bygging.

Langset hevder riktignok at flaskehalsinntektene kan brukes til å redusere nettleia når man har oppfylt de andre kravene, men at Statnett ikke står fritt til å avgjøre hvordan flaskehalsinntektene skal brukes. Langset slår til slutt fast overfor ABC Nyheter at dette i praksis ikke vil ha vesentlig betydning for nettleia i Norge.

Her ser vi hvordan regjeringens påstått lite inngripende suverenitetsavståelse slår ut. Det er altså RME som nå legger føringene, ikke norske myndigheter. I mellomtiden forsøker norske EU-tilhengere så godt de kan å late som om de ikke skjønner konsekvensene av et fritt marked med varer, arbeid, kapital og tjenester.

Det hadde tjent norske EU-tilhengere til ære å faktisk innrømme at EU bygger på ideene om et markedsliberalistisk system. Det ville vært forfriskende å oppleve en debatt hvor man også kan innrømme at dette får konsekvenser, for arbeidstakers rettigheter, for norske tariffavtaler, for jernbanen eller for ytelser fra NAV.

Kanskje kan norske EU-tilhengere en dag også innrømme at det har konsekvenser for norsk energipolitikk. Og så kan vi ta debatten derfra.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Demokrati og klimapolitikk går hånd i hånd