Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

A better deal?

Så er det konservative partiet i Storbritannia i gang med å skifte partileder og statsminister, igjen.

Kandidat: Tidligere utenriksminister i Storbritannia, Boris Johnson, har meldt seg på i kampen om partiledervervet i det konservative partiet. Her er han i Polen i 2018. Foto: Czarek Sokolowski / AP / NTB scanpix

Det er vel fjerde gang toryene mener løsningen på sin interne EU-fobi er å bytte partileder.

Mange kandidater føler seg kallet, med tidligere utenriksminister Boris Johnson som bookmaker-favoritt. Miljøvernminister Michael Goves muligheter er trolig svekket etter at han måtte vedgå å ha brukt kokain for 20 år siden. Så nå har alle de øvrige kandidatene erkjent sine narkotika-synder i ungdommer.

Boris Johnson og flere av de andre kandidatene var med og forhandlet skilsmisseavtalen med EU med tillegget, et slags veikart for den framtidige handelsavtalen. Nå mener de alle at de vil være i stand til å få en mye bedre avtale med EU enn den som er avtalt. Brussel har derimot gjentatte ganger sagt at skilsmisseavtalen er inngått, den åpnes ikke for reforhandling. Det framtidige forholdet er det som skal drøftes, så snart parlamentet godkjenner skilsmisseavtalen.

Likevel snakker kandidatene som om de kan få en «bedre avtale». Boris Johnson legger seg på en Trump-taktikk og truer med å nekte å betale de avtalte 39 milliardene euro om de ikke får en «better deal».

Det interessante er at ingen forklarer hva en «better deal» skal være, ut over at de vil ha vekk den såkalte back-stop’n som skal sikre at grensen mellom Nord-Irland og Irland forblir åpen, som i dag. Hvordan det skal skje når grensa blir EUs yttergrense, er det ingen som har løsningen på. Selv om utenriksminister Jeremy Hunt påstår å ha det.

Annonse

Hva slags handelsavtale de ønsker til erstatning for medlemskap synes ikke å være oppe til debatt. Avtalen skal bare være «bedre». Det er som EØS-motstanderne her hjemme. De vil også ha en bedre avtale enn EØS. Bedre for hva og for hvem, sier de intet om. De foreslår en «utredning». Men de burde jo ha en formening om hva de ønsker annerledes, for hva og for hvem?

EØS-avtalen er i sin kjerne en handelsavtale. Målsettingen for 25 år siden var å integrere de seks EFTA-landene i det indre marked de 12 EU-landene skulle utvikle, med felles regelverk. EØS-avtalen gjør i realiteten Norge til medlem i det indre marked (med unntak av fiskeri- og landbrukspolitikken). Det innebærer at norsk næringsliv – med enkelte unntak for noe toll – har det indre marked for sitt hjemmemarked. Det finnes rett og slett ingen bedre handelsavtale enn en som gjør eksportmarkedet til hjemmemarked.

Et felles regelverk gir også beskyttelse. Blir man diskriminert, som bedrift eller enkeltperson, har man et sted å klage til og få sine rettigheter prøvd. Det er hva ESA og EFTA-domstolen handler om.

Handel i dag dreier seg i mindre grad om ting som lages her og selges der. Det gjelder å være del av en verdikjede som strekker seg grenseløs over markedene. Da blir enhver grensepassering et hinder eller en forsinkelse. Når fisken passerer grensene i de indre marked uten kvalitetskontroll, er grunnen at vi følger veterinærreglene i EU. Selv om fiskeripolitikken ligger utenfor EØS-avtalen.

EØS-avtalen innebærer at vi er omfattet av et felles regelverk og fri bevegelse av arbeidskraft. Det siste har vi hatt mellom de nordiske landene siden midten av 1950-årene. Med EØS-avtalen ble det utvidet til våre EU-naboer.

Det er vel 300.000 EU-borgere som jobber i Norge, om lag 12 prosent av alle som er i arbeid her i landet. Det ville bli mange hull i vaktplanene om de dro hjem igjen. I hoteller, restauranter, sykehus, aldershjem og på byggeplasser.

Det som ikke skal være oppe til debatt, er at de selvsagt skal ha samme lønn og arbeidsbetingelser som sine norske kolleger. Det er ikke EØS-avtalen som forhindrer det. Det er opp til oss og nasjonal politikk.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Viktig initiativ fra Arbeiderpartiet om opprinnelsesgaranti ordningen