Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

15 år med nei-flertall

Hvordan vil koronakrisen påvirke meningsmålinger om EU-spørsmålet i Norge?

Koronakrisen har vist viktigheten av nasjonal råderett og sjølforsyning, og jeg er glad at flertallet i Norge fortsatt ser at et Norge utenfor EU er det beste, skriver Kathrine Kleveland. Bildet er fra Oslo på årets 17. mai. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Koronakrisen har vist viktigheten av nasjonal råderett og sjølforsyning, og jeg er glad at flertallet i Norge fortsatt ser at et Norge utenfor EU er det beste, skriver Kathrine Kleveland. Bildet er fra Oslo på årets 17. mai. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

I april passerte vi 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger der det norske folk er blitt spurt om de ville stemme for eller i mot norsk medlemskap i EU. Og nordmenn svarer stadig nei, uavhengig av hvem som spør.

Som leder i Nei til EU er jeg selvsagt strålende fornøyd med den høye oppslutningen mot unionsmedlemskap. Sentios siste måling viser at 60 prosent fortsatt sier nei, mens 28 prosent sier ja.

Vi er svært glade for å ha så stor støtte i det norske folk. Folk flest vil ikke ha en stadig raskere EU-tilpasning. Noen stiller spørsmål ved hvorvidt målingene fortsatt er nødvendig, men Nei til EU er glad for hver måling, og vi vet at både vinden og partier kan snu!

Regjeringen er stadig på kollisjonskurs med folket enten det er snakk om energipolitikk og EU-byrået ACER eller EUs fjerde jernbanepakke som er til behandling i Stortinget i vår. Den mest EU-tilpasningsvennlige regjeringen vi noen gang har hatt, er rett og slett ikke på linje med den stabile motstanden i folket. Med den entydige motstanden mot EU, er det et paradoks at Norge gjennom EØS-avtalen fortløpende overtar så mange nye EU-regler.

Nå er det EUs fjerde jernbanepakke det gjelder, saken skal opp i Stortinget før sommeren. Norge må bruke vetomuligheten og si nei. Det vil utvilsomt være et paradoks at det kan bli en KrF-statsråd, samferdselsminister Knut Arild Hareide, som vil stå ansvarlig som fagstatsråd for at Norge mister råderetten over sikkerhetskrav og at vi binder oss til EUs anbudsregelverk. KrF har tidligere uttalt at de ønsket å høste erfaringer av jernbanereformen før de aksepterte EUs jernbanepakke. Hvordan har de høstet de erfaringene allerede, når Go-Ahead nesten ikke har rukket å kjøre på Sørlandsbanen ennå?

En av lærdommene det frigjorte Norge tok med seg etter 1945, var å bygge opp sivil beredskap og solide lagre med korn, fôr og livsnødvendigheter.

Annonse

Vi har akkurat feiret 17. mai, og jeg flagger med glede for Grunnloven og frihetsdagen vår. En av lærdommene det frigjorte Norge tok med seg etter 1945, var å bygge opp sivil beredskap og solide lagre med korn, fôr og livsnødvendigheter. En annen lærdom var at det vesle dyrkbare arealet som fins i dette landet, må utnyttes til å produsere mat. Beredskapslager for korn ble nedlagt i Norge i 2003. Norge har doblet kornimporten siden tusenårsskiftet. Det er på høy tid å ta innover seg at et internasjonalt marked med ubegrenset tilgang på mat er en utopi.

I 1953 opprettet Stortinget Norsk Medisinaldepot som fikk enerett på import, eksport og engrossalg av alle legemidler i Norge. Norsk medisinaldepot ble ofret for å få gjennomført EØS-avtalen i 1992. Pandemien de siste ukene har visst oss hvor sårbare vi i Norge har blitt i slike krisesituasjoner og hvordan mange land i EU først og fremst prioriterer egne behov. Polen nekta eksport av håndsprit til Norge og Kina måtte hjelpe oss med masker. EØS-avtalen sikret altså ikke fri flyt likevel. Om Norge burde hatt større lager av smittevernutstyr og egen produksjon av medisiner har naturlig nok blitt diskutert.

I Italia viste en meningsmåling noen uker inn i koronakrisen at 49 prosent av italienerne ønsket seg ut av EU, mens 51 prosent ville bli, her var vet-ikke gruppen tatt ut. Målingen ble bekreftet at to andre lignende målinger.

Vil koronakrisen gi økt rop etter felleseuropeiske løsninger med et EU som et lysende Soria Moria der fremme? Illustrasjon: Rolf Groven
Vil koronakrisen gi økt rop etter felleseuropeiske løsninger med et EU som et lysende Soria Moria der fremme? Illustrasjon: Rolf Groven

Hvordan vil koronakrisen påvirke meningsmålinger om EU-spørsmålet her i Norge? Vil den, som etter finanskrisen, befeste et nei-flertall, denne gang grunnet fokus på nasjonalstaten, mangel på beredskap og rop om høyere sjølforsyning. Eller vil det bli et økt rop etter felleseuropeiske løsninger med et EU som et lysende Soria Moria der fremme?

Jeg tenker da umiddelbart på Rolv Grovens store maleri Sorry Euroria som henger på Nei til EUs kontor, der vi låner det flotte kunstverket. Groven har selv sagt om sin framtidsvisjon av et maleri, basert på Kittelsens Soria Moria, at han lot Erna Solberg og Jens Stoltenberg skue inn i framtiden og sammen drømme om EU-medlemskap. I horisonten er det et gyllent kaos med kjente bygninger på skakke og eurosymbolet med EU-stjerner rundt.

Krisesituasjonen har vist viktigheten av nasjonal råderett og sjølforsyning, og jeg er glad at flertallet i Norge fortsatt ser at et Norge utenfor EU er det beste!

Neste artikkel

Med hjerte på rett sted