Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et treslagsskifte

Kunnskapen om sitkagran sprer seg raskere enn grana.

Moderat: Slik sitka-skog sprer seg med 4,4 meter i året. Foto: Siri Juell Rasmussen

Sitkagran og en del andre utenlandske nåletrær har hundreårig historie rundt hele Nordsjø-bassenget - og på rundt 800.000 dekar på Vestlandet og i Midt-Norge. Man kunne kalle dem vestkysttrær: De vokser og trives der sommeren er fuktig og vinteren mild og vindfull. Vokser de for godt?

Nå underkjenner forvaltningen skremslene: Sitkagrana er ingen biologisk Djengis Khan som raser rundt mellom fjord og fjell i vest og skjender sarte myrer og bevrende urter. Landbruks- og miljødirektoratene er enige om at fremmede nåletreslag i Norge ikke utgjør noen vesentlig merbelastning for det biologiske mangfoldet.

Allerede i 2000 sjekket forskerne terrenget 50 meter unna gamle sitkagranfelt. Der fant de "svært få planter" av sitka. Nye forsøk viser at spredningshastigheten for sitka-skog er 4,4 meter per år på Vestlandet. Det er så sent at osp og or griner forbi.

Annonse

Sitka sprer seg raskest i høyden. Over 70 år binder et vestlandsk dekar sitkagran 40 tonn mer CO2, sammenlignet med vanlig gran. Et forbud mot sitka ville ikke bare gå ut over skogbruk og verdiskaping, men også klimaet.

Regjeringserklæringen lover å fjerne arter med høy økologisk risiko. Men løftet gjelder altså ikke for sitkagran, mener miljøforvaltningen.

Direktoratene som sier nei til sitka-forbud har tidligere konkludert med at planting av skog på nye arealer er bra for klimaet. Samtidig sier altså direktoratene at sitka-planting "i all hovedsak" at vil foregå på gamle sitka-arealer. Klimapåskoging uten å bruke det mest klima-effektive treslaget? Det går ikke ihop.

Kan skogbruk og klima puste ut? På ingen måte. Venstre har svært dårlig spredningshastighet for tiden. Men partiet har funnet oppskriften på å få spredt mindretallsstandpunkter i regjeringskontorenes kjellerrom. Pelsforbud og tenkpåettall-skogvern er to eksempler.

Bransjefolk på Skog&Tre husker imidlertid at miljøstatsråd Ola Elvestuen (V) har vært her og snakket varmt om både økt hogst og biodrivstoff fra skogen. I disse sakene hadde han deler av miljøbevegelsen mot seg, men fagdirektoratene sine i ryggen. Det har han også i sitkaskogen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bioenergi – bra for klima og bra for kraftsystemet