Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Et mangfold av medier og meninger

For 100-åringen Nationen er Klassekampen en venn og en inspirasjon. Det er også Dagens Næringsliv.

Klassekampen har lykkes å gjøre seg selv relevant for alle som er opptatt av politikk, økonomi og arbeidsliv. Her ser vi sjefredaktør Mari Skurdal. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Denne uka fylte avisa Klassekampen 50 år. Avisa er i seg selv nærmest en selvmotsigelse. Den springer ut av m-l-bevegelsen - altså aller ytterste venstre fløy i norsk politikk. Men har lykkes å gjøre seg selv relevant for alle som er opptatt av politikk, økonomi og arbeidsliv. Avisa har hatt en formidabel vekst og er nå landets 9. største avis målt i lesertall. Vi gratulerer med dagen!

Mitt første møte med Klassekampen skjedde da jeg var student og redaktør av studentavisa ved Universitetet i Oslo. Universitas, som studentavisa het, trykket på Klassekampens trykkeri, Duplotrykk. Da Duplotrykk brått gikk konkurs, ble Universitas trukket inn. Og jeg fikk et - eh - litt overraskende møte med en noe alternativ regnskapsførsel da jeg møtte bostyrer i et lokale fylt av plastposer med kvitteringer og ubetalte regninger.

Universitas - og Klassekampen - kom seg gjennom Duplo-konkursen, men med i dragsuget forsvant det vakreste papiravisformatet jeg vet om: Berliner. En slags mellomting mellom tabloidavisa og de gammeldagse fullformatavisene. Et papirformat man virkelig kunne boltre seg i.

For 100-åringen Nationen er Klassekampen en venn og en inspirasjon. På den andre siden av skalaen, i det knallblå hjørnet, har vi en annen norsk mediesuksess: Dagens Næringsliv. Også den må sies å springe ut av nokså sære interesser, nemlig fraktratene for utenriksfart. Også den er derfor til inspirasjon for oss i Nationen. For Dagens Næringsliv, tidligere Norsk sjøfartstidende, har også lykkes å gjøre seg selv relevant langt utover opprinnelig nedslagsfelt. Den rosa avisa er landets 3.største basert på lesertall.

Når jeg møter folk utenfor mediebransjen, så er mange overrasket over at avisa Nationen fortsatt eksisterer. Men heldigvis har flere gjenoppdaget oss. Vi økte både opplag og lesertall i 2017 og 2018, og vi må tilbake til 2009 for å finne like gode opplagstall. Vi tror imidlertid, for å låne Klassekampens ord, at “vi er bare ved reisens begynnelse”.

Når jeg møter folk utenfor mediebransjen, så er mange overrasket over at avisa Nationen fortsatt eksisterer.

Når ei avis som tar utgangspunkt i fraktrater i utenriksfarten kan bli landets 3.største, så kan ei avis som skriver om hvor vi lever, hvordan vi lever og hva vi lever av, bli lest av langt flere enn de 58.200 Nationen ble klokket inn på på forrige måling i Mediebedriftene. Vi tar på alvor vår formålsparagraf, som sier at vi skal jobbe for distriktenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. Det blir ikke minst viktig i valgåret 2019.

Annonse

Under 100-årsjubileet tok vi “Nationen til heile nasjonen”. Vi arrangerte 19 debatter med utgangspunkt i avisas journalistikk. Dette var vår mest ressurskrevende satsing i fjor. Vi besøkte Alta i nord og Kristiansand i sør, vi var i Bergen i vest og Tynset i øst. I samarbeid med lokale krefter og med lokale, regionale og rikspolitiske deltakere debatterte vi kjøtt og klima, matmakt, dyrevelferd, antibiotikaresistens, landbruks- og distriktspolitikk. Nær samtlige ansatte var involvert i løpet av året.

Debatturneen viste til fulle at Nationen er distriktenes avis. Oppmøtet på debattene var nesten større jo mindre plasser vi besøkte. Det er med nokså stor ydmykhet vi så at folk satte seg i bil tre timer og kjørte til den andre siden av fjorden for å få med seg en debatt om trygghet på bygda. Vi hadde også en debattdeltaker som kjørte fem timer for å være med på en debatt - og brukte 8,5 timer på veien hjem samme natt, fordi det da var nattestengt og veiarbeid og slikt. Vi takker for alle som lyttet eller deltok i Nationen-debattene - og håper dere følger oss videre.

Nationen jobber for at landbruk, matproduksjon og bosetting i hele landet skal være viktig for alle. Det grønne skiftet kan ikke skje uten at de grønne næringene er med. Også dét er det viktig for oss å dokumentere.

Nationens journalister jobber hardt for at dere lesere skal få nyheter, reportasjer og kommentarer om jorda og skogen, om økonomi og innovasjon, om landbrukets rammebetingelser, om klima og matproduksjon, om sentralisering og motmakt. Ingen norske aviser følger disse saksfeltene tettere enn oss. Vi håper du liker det du leser - og hører gjerne fra deg om du har ris, ros, tips eller innspill.

Ha ei god uke!

Neste artikkel

Ingen opposisjon til jordbrukspolitikken?