Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er det nå Høyre vet hvordan norsk økonomi skal styres?

Etter å ha pøst oljepenger inn i økonomien gjennom åtte år i regjering, er Høyre i opposisjon rørende bekymret over pengebruken. NÅ må det kuttes i offentlig forbruk, formaner Høyre.

Kritisk: Erna Solberg vil ha offentlig pengebruk ned. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Kritisk: Erna Solberg vil ha offentlig pengebruk ned. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Angrep er det beste forsvar. Slik går det an å lese Høyres utspill i VG søndag kveld. I forkant av Ap/Sp-regjeringens fremleggelse av statsbudsjettet for 2023 langer Høyre-leder Erna Solberg ut mot statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

"Dere kan ikke skattlegge Norge ut av krisen", sier Solberg til Støre, og lover at hun vil stake ut en helt annen kurs: "Vi vil prioritere å skape arbeidsplasser og foreta helt nødvendige kutt i offentlig sektor", sier Solberg til VG.

Høyre-lederen prøver seg på en klassisk avledningsmanøver. Det hun egentlig sier er: Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør. Eller gjorde.

Solberg var statsminister i åtte år. Først i en blå-blå regjering med Frp fra oktober 2013. Drøyt fire år senere ble regjeringen utvidet med Venstre, senere også med KrF, før Frp gikk ut av regjering i januar 2020.

Ved hver korsvei løste Høyre og Frp (og etter hvert Venstre og KrF) små og store utfordringer med å bruke mer oljepenger. Til dels svært mye mer oljepenger. Det offentliges andel av økonomien este ut. Selv andelen sysselsatte i offentlig forvaltning steg under de Høyre-ledede regjeringene til Solberg.

Annonse

Alle regjeringer får sitt å stri med. De blå måtte håndtere en verdensomspennende pandemi, med dramatiske omkostninger for borgere og næringsliv. Ap/Sp-regjeringen må håndtere strømpris- og energikrise, krig i Europa og en kraftig økende sikkerhetstrussel mot norske interesser etter sabotasje mot gassrørledningene Nord Stream 1 og 2. Og over det hele, en overhengende natur- og klimakrise. Det er nok å ta tak i.

Med dette bakteppet er det ekstra utfordrende med milliardærene som melder flytting til Sveits. Selv om det ikke er synd på Røkke eller laksemilliardærene, som nå truer med å ta med seg merdene og flytte.

Det er ikke vanskelig å bli rik i Norge. Det skal det heller ikke være. En liten befolkning i et langstrakt land er imidlertid helt avhengig av at også de rike vil bo, jobbe og investere i Norge og dermed delta i spleiselaget som velferdssamfunnet er.

Derfor må vi være villige til å vurdere det samlede skatte- og avgiftsnivået. Og om innretningen er formålstjenlig.

Norge er et land i verden. Vi kommer ikke unna konkurransesituasjonen med andre land. Samtidig kan presset mot skatter og avgifter bli et "race to the bottom" som ingen velferdssamfunn er tjent med.

De rikeste blant oss må også se at et velfungerende demokrati, med høy sysselsetting og små forskjeller, skaper en stabilitet som er bra for business. Skatteutvalget, som Solberg-regjeringen nedsatte, og som Støre-regjeringen ga et tilleggsmandat, blir viktig.

Når roen har senket seg over merder og vindmøller må Ap/Sp-regjeringen lykkes i å initiere og føre en finans- og skattepolitikk som legger til rette for bærekraftig verdiskaping og sysselsetting, og samtidig sørger for rettferdig fordeling i hele vårt langstrakte land.

Neste artikkel

Hopp i inntekt for profilar i landbrukspolitikken