Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EØS kveler verftsindustrien

Stat og fylkeskommune dropper norske verft på grunn av EØS. De siste fire åra er 14 skip bestilt i utlandet. Nå bygger Vestland skoleskip i Danmark.

Illustrasjonsfoto: Fra byggingen av hurtigruta MS Roald Amundsen ved Kleven verft i Møre og Romsdal. Foto: Halvard Alvik / NTB
Illustrasjonsfoto: Fra byggingen av hurtigruta MS Roald Amundsen ved Kleven verft i Møre og Romsdal. Foto: Halvard Alvik / NTB

Så skjedde det igjen. Forrige uke besluttet Vestland fylkeskommune at det nye undervisningsfartøyet til den videregående skolen i Måløy skal bygges i Danmark.

Verftsindustrien på vestlandet fortviler.

I fjor advarte bransjeorganisasjonen Norske skipsverft om 43 prosent nedgang i nye kontrakter ved norske skipsverft. De store verftene sliter. "Farlig for hele bransjen. Det er de som skal drive med innovasjon", sa styreleder Hugo Strand, verftsdirektør på Fitjar Mekaniske Verksted (FMV) i Sunnhordland til NRK.

I fjor vedtok også Stortinget den såkalte oljepakka. En rekke tiltak som skulle hjelpe norsk industri gjennom koronakrisa. Overskriften var "Tiltak for økt aktivitet og sysselsetting – få folk tilbake i jobb".

Et viktig argument for å vedta oljepakka, var å styrke norsk industri, ikke minst langs kysten.

"Nå forventer vi at det kommer jobber langs kysten", sa Ap-nestleder Hadia Tajik da tiltakspakka ble vedtatt i Stortinget.

Ett av tiltakene i oljepakka var at Havforskningsinstituttet skulle få bygge et nytt forskningsfartøy til 110 millioner kroner. Det skulle gi økt aktivitet og sysselsetting langs kysten.

Men Havforskningsinsituttet gå jobben til Holland Shipyards Group B.V. i Nederland.

"La det ikke herske noen tvil om at Havforskningsinstituttet gjerne hadde sett at oppdraget gikk til et norsk verft; spesielt siden pengene var tiltenkt krisetiltak til norsk næring", skrev direktør Sissel Rogne og rederisjef Inge André Utåker, Havforskningsinstituttet, i et innlegg i Skipsrevyen.

Direktør Rogne forklarte at det ikke var handlingsrom i EØS til å gi et norsk verft oppdraget. Og fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) bekreftet det i E24.

Annonse

Hva kommer det av at EU-land ser ut til å ha handlingsrom til å prioritere egen verftsindustri, mens stat og fylkeskommuner i Norge oppgir at EØS-avtalen står i veien for å prioritere norske verft og underleverandører?

Siden 2017 har stat og fylkeskommuner bestilt 14 skip fra utenlandske verft, meldte NRK Vestland onsdag.

Norsk Polarinstitutt bestilte «Kronprins Haakon» fra Fincantieri i Italia i 2018. Nordland fylkeskommune bestilte «Oscar Sund» fra Hvide Sande i Danmark i 2019. Oppland fylkeskommune kontraherte «Randsfjordferja Elrond» i Nederland, ved Holland shipyards, i år. Sjøforsvaret fikk bygd «Ragnar Ulstein» ved Weldmec, Finland, i 2019. For å nevne fire av de 14 skipene norske myndigheter har kontrahert i utlandet.

Det siste i rekka så langt, er altså undervisningsfartøyet "Skulebas", som Vestland fylkeskommune vedtok å bruke 100 millioner kroner på å bygge.

Flere lokale, norske skipsverft meldte seg på i konkurransen om å bygge Skulebas, som for eksempel Stadyard og Vaagland Båtbyggeri. Men i forrige uke bestemte altså Vestland fylkeskommune at Skulebas skal bygges av et dansk skipsverft, Hvide Sande.

"Fortvilande. Vår politikk er å velje lokal kompetanse og lokale leverandørar. Det er synd at fylkeskommunen ikkje gjer det same ", sier daglig leder i Stadyard, Agnar Lyng, til NRK.

Direktøren i Norske skipsverft, Asle Strønen, sier at det er lønnskostnadene i Norge som "gjør det umulig" å konkurrere med utenlandske verft. Han peker på ordningen som motvirker sosial dumping og sikrer norske lønns- og arbeidsforhold i Norge; allmenngjøring av tariffer.

"Allminneleggjeringa er ein særnorsk ekstrakostnad som forrykkar konkurransesituasjonen negativt for norsk verftsindustri", sier Strønen til NRK.

Jørn Th. Prangerød i Fellesforbundet mener løsningen ligger i å se på utlysningskriteriene når norske skip legges ut på anbud i EØS-området, og la andre kriterier enn pris veie mer. Pris var vektet til 50 prosent da Vestland utlyste byggingen av Skulebas.

Fellesforbundet advarer mot å bryte prinsippet om norske lønns- og arbeidsvilkår for arbeid i Norge (allmenngjøring). "Det ville rasere arbeidslivet slik vi kjenner det, og fortrenge norske faste tilsette med dumping-innleie frå utlandet", sier Prangerød.

Tida er overmoden for å avklare hva som gjør at anbudsreglene i EØS "tvinger" stat og fylkeskommuner i Norge til å bruke utenlandske skipsverft til å bygge skip. Mens Tyskland, Nederland og Danmark prioriterer nasjonale verft ved offentlige innkjøp.

Hva sier Ap og nestleder Hadia Tajik nå? Vil hun anbefale andre utlysningskriterier når norske myndigheter skal bygge skip – eller må Norge åpne for sosial dumping? Eller skal kvelingen av norsk verftsindustri fortsette – til den dør av EØS?

Neste artikkel

Strømstøtte nå