Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

«En ting jeg ikke skjønner med dagens skogbruk, er at de hogger nærmest rubbel og bit»

Jeg tror skogen er viktig, men jeg kan ikke skjønne at den flatehogsten av ungskog mange driver med i dag, kan være fornuftig ressursforvaltning.

Skog er viktig, men det må gjøres riktig, skriver Nationens spaltist. Foto: Mariann Tvete
Skog er viktig, men det må gjøres riktig, skriver Nationens spaltist. Foto: Mariann Tvete

Skogen rommer mye av løsningen på karbonbinding, hvis vi gjør ting riktig. Problemet er at det også i skogbruket, nok er pengene som rår. Skogeier tjener lite, men leddene etter ham i verdikjeden, stikker av med fortjenesten.

Av og til kan man lure på om man tenker mer på sysselsettingen, enn på å forvalte skogressursene på en god og bærekraftig måte. Det er lite populært å snakke høyt om dette, men stadig flere stiller spørsmålstegn ved hvordan skogbruket drives. Jeg laster slett ikke hver enkelt skogeier, men de som planlegger hogsten for skogeierne.

Da jeg gikk på landbruksskolen tidlig på 90-tallet, ble ei diger hogstflate her i bygda trukket frem som et skrekkeksempel på hvordan skogbruk ikke skal drives. Læreren min sa at den ble lagt merke til i hele landet.

Nå, knappe 30 år senere, er det slik det hogges. Forskjellen er at det den gangen ble hogd helt snaut, mens det nå blir satt igjen et og annet tre, som knekker eller blåser over ende ved første stormkast. En del av disse trærne som går dukken, var satt igjen for å sørge for neste generasjon trær. Ergo tar det veldig mange år før det kommer opp noe særlig annet enn løvskog og buskas, når det heller ikke har vært plantet.

At trær på naboeiendommen eller ungskogfelt også blir mye mer værutsatt, har jeg mange eksempler på i nærområdet mitt. Jeg synes det er trist at man i 2019 ikke er kommet lenger i tankegangen.

Det blir som om jeg som sauebonde hadde slått ihjel lammene noen få dager etter fødsel.

Er det ikke både økonomisk, miljømessig og fornuftig på alle vis, om man tar mer hensyn til de trærne som skal stå igjen? Eller er det greit at et stort antall trær, som om 30-40 år kunne blitt til sagtømmer, heller blir liggende på kryss og tvers, bare fordi man måtte hogge helt inntil?

Annonse

En ting jeg ikke skjønner med dagens skogbruk, er at de hogger nærmest rubbel og bit. På enkelte flater er mange trær helt ned til 5 centimeter i diameter hogd ned, og knapt ett tre var egentlig hogstmodent. Hva er poenget? Skogeier kan umulig tjene særlig gode penger på at trær i god vekst hogges i sin spede ungdom, bare for å ligge og råtne?

Det blir som om jeg som sauebonde hadde slått ihjel lammene noen få dager etter fødsel. Særlig mye kjøtt ville det ikke blitt, lite å avle på og tom konto. Helt sammenlignbart er det imidlertid ikke, siden det tar knappe 10 måneder fra sauen blir parret og til lammesteika kan nytes. I skogbruket tar alt mye lengre tid, og det er enda viktigere å tenke langsiktig og gjøre alt rett. Tar du ikke vare på ungskogen din, så har du ødelagt ressursgrunnlaget for flere generasjoner fram i tid. Og det er det som gjøres alt for mange steder nå.

Dessuten må det da være mer klimavennlig å la unge trær som vokser godt og tar opp mye CO2, få lov til å leve og binde karbon til det er økonomi i å hogge dem og de kan brukes til noe? Nå ligger jo halvparten av trærne igjen og råtner, og dermed slippes karbon ut, i stedet for at de kunne bundet det.

I tillegg tar det uendelig lang tid, før nye planter kommer opp, når de tynne frøtrærne som blir satt igjen, knekker i første vindkast. Imens ligger arealet tilnærmet åpent, og binder lite karbon. Kan det være riktig i en verden som sliter med store klimaproblemer?

Det snakkes som regel om regnskogen når karbonfangst nevnes, men vår egen skog må også skjøttes, så den kan binde mest mulig klimagasser.

En annen faktor som taler for å la ungskogen få stå, er problemene med beiteskader forårsaket av elg og hjort. Det sies at det ikke er noen vits i å plante furu, fordi elgen tar knekken på den og det er kanskje sant. Men å plante gran er heller ingen god ide, fordi det lett går råte i den. Og det å få opp igjen skog, når man hogger helt opp til vernegrensa og også over den, samtidig som man har store åpne felt, vil ta lang tid. Leveforholdene endres drastisk når store flater ligger åpne for vind og vær, og hjorteviltet «beskjærer» de stakkars unge plantene i tillegg.

I tidligere tider ble skogen her i området hardt utnyttet i forbindelse med gruvedrift. Det var trasig for skogen å komme seg igjen. Nå skjer det samme enda en gang, men man skulle tro at kunnskapen hadde blitt større på noen hundre år. Dessverre ser det ikke sånn ut.

Jeg sliter veldig med å se fornuften i dagens drift. Det er i alle fall ikke skogen og skogeieren som er i sentrum, og heller ikke miljøet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Politisk lederskap i klimapolitikken