Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

En hyllest til hverdagens politiske helter

Valgkampen 2019 burde ikke handle om Trond Giske. Men sånn kan det bli.

Trond Giske under årsmøtet til Trondheim Arbeiderparti tidligere i år. Foto: Ned Alley / NTB scanpixFoto: Ned Alley / NTB scanpix

“Å lørdagskveill, å ungdomstid,

å Trøndelag du slætte tid”,

synger Åge Aleksandersen i låta “Lørdagskveill’n”.

Jeg tenkte litt på Åge, men egentlig mer på 80-tallslåta “Forever Young” da jeg så videoen av Trond Giske som “danser” med ei ung dame. Aps tidligere kronprins var på bar, tok noen øl, ble spurt om å bli med på en filmsnutt. Uskyldig nok, mener mange. Men hvorfor gjør han dette? Dette er en mann som fortsatt, til tross for at han måtte gå av som nestleder i Ap etter at flere kvinner hadde varslet om oppførselen hans, har ambisjoner om å bli partileder og statsminister. Og nå er hanskene tatt av. Annerledes går det ikke an å tolke Giske, da han i helga uttalte følgende om sin partileder Jonas Gahr Støre: “Han er leder i Arbeiderpartiet og velges av landsmøtet. Vi har den lederen vi har til vi har en ny."

Katta har som kjent ni liv, og det virker det som om Giske har også.

En annen politiker med ni liv, er Frps Sylvi Listhaug. Som Giske, men likevel helt forskjellig, splitter hun såvel eget parti som politiske motstandere. Hun er i stand til å provosere en stein, og gjør det gjerne. Som landbruksminister uttalte hun: “Å modernisere landbruket er som å flytte en kirkegård. Du får lite hjelp av dem som er der.”

Ille nok, men det ble verre.

Mens tusenvis druknet i flukt over Middelhavet, sa innvandrings- og integreringsminister Listhaug at “en kan ikke bli båret på gullstol inn i Norge”. Hun anklaget daværende KrF-leder Knut Arild Hareide for å “sleike imamer oppetter ryggen”. Men det som førte til hennes fall som statsråd - da var hun blitt justisminister - var Facebook-posten med bilde av IS-krigere og teksten “Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet.” Omsider forsto statsminister Erna Solberg at Sylvi Listhaugs alenegang skadet det borgerlige samarbeidet.

Annonse

Men Listhaug er ikke borte. Hun er 1. nestleder i Frp og leder partiets innvandrings- og integreringsutvalg. Og nå skal stemmesankeren ut i valgkamp. Mandag skulle hun stille til utspørring av Nationens politiske redaktør Kato Nykvist og Klassekampen-journalist Jo Skårderud på Litteraturhuset i Trondheim. I helga trakk hun seg. Listhaug kommer nok sterkt tilbake.

Valgkampen 2019 burde egentlig verken handle om Trond Giske eller Sylvi Listhaug. Den burde handle om de nære politiske sakene. Om barnehager og skole og oppvekstvilkår, om eldreomsorg og helsetilbud, om næringsutvikling og lokal verdiskaping, om veier og bredbånd og annen infrastruktur, om levende byer og lokalsamfunn. Om de tusenvis av kvinner og menn som stiller seg selv til rådighet for oss alle. Som fyller lokale verv i styrer, råd, utvalg, som blir valgt inn i kommunestyrer og regioner.

De aller, aller fleste av dem går inn med tro på at de kan gjøre noe godt. For bygda, byen, regionen, landet, verden. De leser tusenvis av dokumenter, noen av dem endeløst kjedelige. Stiller fritida si til disposisjon. Kjemper for det de tror på. Gjør vanskelige avveininger mellom gode forslag og formål, stort sett med budsjetter som er alt for små. Noen av dem gjør det med en betydelig kostnad. Mange utsettes for hets, noen ganger også uakseptable trusler, fordi de har tatt på seg et verv på vegne av velgerne. Noen orker ikke mer, og trekker seg. Men mange holder ut. De fortjener at vi andre også engasjerer oss. Hurra for hverdagens lokalpolitiske helter!

I uka som gikk trakk den mangeårige Ap-politikeren Kjetil Lund seg fra politikken fordi han skal bli direktør i Norges vassdrags- og energidirektorat. Den jobben er ikke er forenelig med et aktivt, politisk verv. Jeg synes hans avskjedspost på Facebook er verdt å lese for oss alle.

Neste artikkel

Uakseptable kommentarer om dyretragedie