Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Y-blokka og papegøye-effekten

«Nå en løgn gjentas ofte nok, blir den til slutt en sannhet».

Støtteaksjon for å bevare Y-blokka. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Støtteaksjon for å bevare Y-blokka. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

I flere nasjonale og utenlandske aviser står det at Y-blokka ble hardt skadet 22. juli. Det er ikke tilfelle. Y-blokka fikk minimale skader og var i bruk fram til årsskiftet. Hva tjener desinformasjonen til?

Nå hamres og borres det på inn- og utsiden av Y-blokka. Interiør kastes ut av kontorvinduene og knuses, trass i at Oslo bystyre vedtok bevaring av Y-blokka 22. april. Samme dag skrev generalsekretær Quaedvlieg-Mihailovic i Europa Nostra til statsminister Erna Solberg og tilbød dialog og deres ekspertise for å løfte fram Y-blokka.

Så viktig er arkitekt Erling Viksjøs arkitektoniske mesterverk for de som vokter europeisk kulturarv. Så viktig er samspillet mellom Picasso og Carl Nesjar, at Y-blokka figurerer blant de syv øverste på Europa Nostras liste over mest truet europeisk kulturarv.

Ingen av de 36 kulturminnene som har stått på denne eksklusive listen, er revet. Skal Y-blokka bli den første? Er det noe vi nordmenn skal være stolte over?

I samme minutt som vedtaket om bevaring av Y-blokka i Oslo-bystyre ble fattet, kunngjorde kommunalminister Nikolai Astrup at omkamp ikke var aktuelt. I neste minutt presenterer Aftenposten utfallet slik: «Bystyret vil bevare Y-blokken. Vedtaket får ingen betydning.» og Dagbladet følger etter og repeterer at Nikolai Astrup ikke vil ha omkamp.

Hvor er den fjerde statsmakten som stiller kritiske spørsmål rundt prosessen, som advokat Berit Reiss-Andersen kalte en skinnprosess 26. mars i Oslo tingrett? Hun påpekte at Norges internasjonale forpliktelser om kulturvern ikke er innfridd. Regjeringen har ikke tatt hensyn til en eneste innsigelse fra kunst-, kultur- og faginstitusjonene.

Tunge, europeiske organisasjoner som ICOMOS og Europa Nostra hevder at Y-blokka er et uerstattelig europeisk, modernistisk verk, et ikon. Fiskerne er en gave fra Picasso til det norske folket, en hyllest til arbeidsfolk, foreviget i sandblåst betong av Carl Nesjar. Y-blokka speiler fagarbeiderne som nitidig la stein på stein til et robust og nyskapende arkitektonisk verk, som Anders Behring Breiviks bombe ikke greide å tilintetgjøre.

Y-blokka er vårt fremste symbol på moderniseringsprosessen i etterkrigsårene. Den har med vår identitet å gjøre, vårt parlamentariske demokrati, oppbygging av landet, egalitære idealer og umistelig kulturarv.

Annonse

Og det er verdt å merke seg at ekspertene på kunst, kultur og kulturarv i Norge og i Europa fortsatt står på barrikadene for det arkitektoniske mesterverket, der Picasso kun er en del av den store verneverdige enheten, Y-blokka. Det finnes bare to slike bygg i offentlige rom i verden med Picassos kunst integrert i arkitekturen. Det andre står i Barcelona.

Stikk i strid med dette faktum, går den norske regjeringen og Statsbygg heroisk ut med iøynefallende illustrasjoner og montasjer av hvordan «kunsten» skal reddes: Picasso skal skjæres ut av Y-blokka og plasseres i svære stålkonstruksjoner. Y-blokka er skadet og må rives på grunn av sikkerheten, men kunsten skal tas vare på. Mange lot seg blende.

Flere av de norske, riksdekkende avisene gjenga Statsbyggs materiale i stort format uten å stille de viktige spørsmålene, at en del av et helhetlig kunstverk, skjæres ut og omplasseres. Papegøyeeffekten slår til igjen. Er det noe vi nordmenn skal være stolte over?

Et av de viktige spørsmålene er risikoen for skade ved å skjære ut Picassos kunst. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKUs rapport 2016) kan ikke garantere at kunstverkene vil tåle verken rivningsprosessen eller flyttingen.

Sikkerhetsargumentet er neste mantra som nådde helt fram til Picasso-administrasjonen i Paris. De trakk protesten mot at Y-blokka ble revet, fordi det fra offisielt hold ble hevdet at det kunne plasseres en bombe i tunnelen under og at menneskeliv kunne gå tapt. Imidlertid er argumentet om sikkerhet tilbakevist og mer eller mindre forlatt. Men papegøyeeffekten lever i beste velgående, også i Paris.

I det hele tatt er det stor grunn til å stoppe opp og stille betimelige spørsmål: Hvorfor ble ikke rivningsprosessen satt på vent til etter rettssaken om Y-blokka, som var berammet til august?

Koronasmitten har satt en effektiv stopper for det meste i landet vårt, men rivningen av Y-blokka ble derimot påskyndet. Midt i april, mens lyden av boremaskiner dundret inne i Y-blokka, proklamerte regjeringen at gjenbruk av bygg har en langt større miljøgevinst enn å rive og bygge nytt.

Listen er lang. Forstår ikke makthaverne, de som regjerer landet i en kort historisk periode, at å rive et stykke verdensarv gjør Norge kulturelt fattigere? Gjør oss til et land der kunst og kunstnere ringeaktes. Gjør oss til et land av oljenyrike oppkomlinger?

Er det noe vi nordmenn skal være stolte over?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Perspektiv er viktig