Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Visjon om et bærekraftig samfunn uten olje

I en kortsiktig rus som økte oljeinntekter gir må vi ikke miste behovet for endring av syne.

Den første olje: Olje- og energiminister Kjell-Bjørge Freiberg holder her opp den første oljen som kommer fra Johan Sverdrip-feltet til Mongstad-anlegget. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Det er fryd og gammen i oljebransjen. Det nyåpnede Johan Sverdrup-feltet vil gi en betydelig vekst i Norges produksjon av olje og gass i mange år fremover.

Denne uken nådde nye oljefunn overskriftene i trykte og nettbaserte medier. Oljefondet har overgått egne forventninger i verdi, og står nå i over 10 tusen milliarder kroner!

Både medieinitierte og bransjeinitierte nyhetssaker, det kan være vanskelig å skjelne mellom, i trykte, nettbaserte og i podkaster, får vi informasjon om hvorfor vi ikke kan slutte med oljeutvinning. I hvert fall ikke i Norge, hvor oljeutvinningen er har så lav CO2-intensitet, relativt sett kanskje? I forhold til hva i så fall? Det høres flott ut!

Vi lever altså for tiden godt i vår oljeøkonomi. Hvor lenge kan vi gjøre det, gitt den kunnskapen vi har om de negative konsekvenser et stort forbruk av ikke-fornybare ressurser har for klima og for miljø?

Bioøkonomien er lansert som en av løsningene for å imøtekomme de store samfunnsutfordringene verden står overfor. Vår avhengighet av fossilt råstoff til energi og andre produkter, er godt kjent som del av problemet.

Begrepet "biobasert økonomi" ble allerede i 2001 fremmet av OECD, den internasjonale organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, som en beskrivelse på en økonomi basert på produksjon og forbruk av fornybare biologiske ressurser, og hvor bioprosesser og industriell bioteknologi bidrar til produksjon av bærekraftige produkter, arbeidsplasser og inntekter.

Noen år senere, i 2009, ga OECD ut sin egen rapport om bioøkonomien, og beskrev hvordan denne, i kraft av ny og økt bruk av fornybare ressurser, kunne gi et vesentlig sosioøkonomisk bidrag til samfunnet.

Annonse

Visjonen for bioøkonomisamfunnet er at vi innen overskuelig fremtid har avsluttet vårt uttak av fossile ressurser.

I 2016 ble vår egen regjerings strategi for den norske bioøkonomien “Kjente ressurser- uante muligheter” lansert. Den var et resultat en rekke ulike departementer og ministres behov for en felles norsk forståelse av muligheter og utforinger innenfor bioøkonomien.

Parallelt med regjeringens eget arbeid, ble det igangsatt flere prosjekter i offentlig og privat regi for å utforske potensialet i en større rolle for bio – i økonomien. Et av disse prosjektene er det forskningsrådsfinansierte prosjektet «Biosmart – hvordan fremme overgangen til en smart bioøkonomi».

En av forskningsutfordringene i Biosmart har vært å jobbe frem en visjon om – og scenarioer innenfor – et fremtidig bioøkonomisamfunn. Forskergruppen har sammen med deltagere fra et mangfold av sektorer, næringer og organisasjoner med ulike interesser innenfor dagens eller fremtidens bioøkonomi spesifisert utfordringer og muligheter for et bioøkonomisamfunn.

Visjonen for bioøkonomisamfunnet er at vi innen overskuelig fremtid har avsluttet vårt uttak av fossile ressurser, og at samfunnet i fremtiden må baseres på bærekraftig verdiskaping fra biologiske, fornybare ressurser. Det var bred enighet om at det er nødvendig for å bremse og for imøtekomme problemene som klimaendring og miljøødeleggelser skaper for egen og andres fremtidige velferd.

Innenfor visjonen for bioøkonomisamfunnet har menneskene høy livskvalitet og trivsel. Utfordringen vil ligge i å balansere våre høye krav til levekår med bærekraftig produksjon og forbruk av fornybare ressurser. Økonomiske og juridiske betingelser, slik som grad av offentlige virkemidler, lover og regulering vil, ifølge våre scenarioer ha stor betydning for hvordan ressursbruk og forbruk vil utspille seg i landskapet og samfunnet og hvordan potensielt overforbruk av ressurser og tap av biologisk mangfold utspilles.

En tilsvarende viktig dimensjon er samfunnets aksept for de muligheten som tilbys innenfor en bioøkonomi. Det kan være nye teknologier for produksjon, og helt nye og per i dag, ukjente fremstillingsformer og råstoff for mat og andre varer vi har behov for. En høy skepsis til nye teknologer vil kreve mer bærekraftig utnytting av kjente ressurser og metoder. En åpenhet kan vil kunne gi større variasjon, men kan by på andre og utilsikta utfordringer.

Våre framsynsanalyser og scenarioene for bioøkonomisamfunnet ble ikke sett på som radikale. De responderer på utfordringer som det er offentlig enighet om at eksisterer, i Norge og internasjonalt. Det er derfor helt sentralt å ikke miste det godt kjente behovet for endring for fremtidens generasjoners skyld av syne, når vi igjen har gått inn i en kortsiktig rus som økningen i oljeinntektene gir for vekst i dagens ikke-fornybare forbruk.

Biosmart-prosjektet ledes av Ruralis – Institutt for rural og regionalstudier og har samarbeidspartnere i inn- og utland. Prosjektet har en rekke spennende resultat. Framsynssanalysen er bare en del av dette arbeidet, og flere er involvert i vitenskapelig publisering på materialet. Vinkling i dette innlegget står for forfatters egen regning.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Dagens gladiatorarena