Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Viktig ID-merking av katter

Mattilsynet har utredet muligheten for å kreve ID-merking av katter gjennom lovverket, men har landet på at det ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Lav status: Er det lovlig å unnta noen dyrearter fra dyrevelferdsloven, spør innsenderen. Foto: Mostphotos
Lav status: Er det lovlig å unnta noen dyrearter fra dyrevelferdsloven, spør innsenderen. Foto: Mostphotos

Det var med sjokk jeg leste artikkelen i Oppland Arbeiderblad 23. april, Derfor vil ikke Mattilsynet kreve ID-merking av katter, med et intervju av Torunn Knævelsrud, seksjonsleder for dyrevelferd i Mattilsynet. Den bekrefter at de verken har vilje eller evne til å få slutt på lidelsene som hjemløse katter utsettes for. Dette var et gufs fra fortiden.

«Obligatorisk ID-merking ville ikke løst problemet for katter som allerede er hjemløse, det vil heller ikke hindre at katter formerer seg», uttaler Knævelsrud i artikkelen. Mattilsynet mener med andre ord at siden vi har tusenvis av eierløse katter i dag, skal man ikke prøve å forhindre eierløse katter i fremtiden. ID-merking vil begrense formering, fordi eieransvaret avklares og alle kattunger må ID-merkes. Kostnadsmessig er det rimeligere å kastrere katten.

«Ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt». Etaten mener at det ikke er lønnsomt å innføre et lovverk som ikke vil koste en eneste krone for etaten selv. Det er antatt av 80 prosent av alle hunder i Norge er ID-merket. Hvor store ulemper medfører dette for Mattilsynet?

Dyrebeskyttelsen Norge sine 27 lokalavdelinger brukte i 2020 hele 19 millioner kroner på veterinærkostnader. Hele 7086 dyr fikk hjelp av lokalavdelingene i 2020, og 4088 fikk nye hjem.

Ifølge Mattilsynet er «nytten ikke større enn ulempene». For hvem da? Hvilke ulemper? ID-merking vil forenkle tilsyn, og eierskapet kan avklares på en mye mer effektiv måte.

«Mattilsynet vil oppmuntre til frivillig ID-merking». Ifølge dyrebar.no er det per 10. mai 5932 dyr som er savnet av sine eiere. Det etterlyses eier på 2946 dyr. De fleste er katter. Dette er et resultat av «frivillig ID-merking».

Knævelsrud uttaler videre at, «Mattilsynet prioriterer ingen dyrearter over andre, men ut fra dyrenes lidelser og antallet dyr som lider». Dette medfører ikke riktighet! Vi har kjennskap til mange kjente kattekolonier og kattesamlere, uten at Mattilsynet tar noen form for grep.

I et skriv til Lier kommune fra 2016 skriver Landbruks- og matdepertementet om at det ikke skal settes av offentlig mindelr for å avhjelpe utfordringene med kolonier med hjemløse katter. Og at det ikke er Mattilsynet sitt ansvar å avlive forvillede katter.

Dette brevet blir brukt som et argument av Mattilsynet for hvorfor de ikke gjør noe med problemene.

Dette er altså veiledningen fra LMD til Mattilsynet om hvordan man skal behandle katter i dette landet. Og Mattilsynet lever altså i den villfarelsen at de tror de ikke prioriterer noen dyrearter over andre.

Det er litt rart å skulle pålegge folk å gjøre det som er fornuftig for at de ikke skal miste katten sin. Det er det, men ID-merkingen vil fange opp de eierløse raskere, og føre til færre eierløse på sikt.

Braveheart fikk hjelp av Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Trøndelag. Han gikk ute i 2-3 år og ble matet sporadisk. Om ID var standarden, ville eierskapet vært avklart tidlig.

Er det lovlig av LMD å unnta noen dyrearter fra dyrevelferdsloven? Mattilsynets seksjonssjef for dyrevelferd mener altså at «katten har lav status og at dette er trist» og ser ikke at de selv representerer dette synet og oppretteholder holdningene for eierløse katter.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Oppdaget salmonella i importert kjøttdeig fra Danmark