Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vi trenger føringer for et bærekraftig skifte

Land- og havbruk må fase ut soya fra Brasil. Det går ikke av seg selv.

Soyaåker i Brasil. Foto: Marcelo Camargo/Agencia Brasil)
Soyaåker i Brasil. Foto: Marcelo Camargo/Agencia Brasil)

Regnskogen brenner og hogges ned i rasende fart. Store deler av Cerrado-savanneskogen dekkes av soyaplantasjer i Brasil. President Jair Bolsonaro vil tjene penger og bryr seg ikke om avskoging, menneskerettigheter eller klimakrisa.

Det har gått såpass langt at Norge kutter støtten til Amazonasfondet. Samtidig er norsk land- og havbruk fortsatt avhengige av problematisk soya fra Brasil.

Heldigvis har NHO og Sjømat Norge uttalt at de vil fase inn alternativer til lite bærekraftig brasiliansk soya. Likevel har de så langt ikke kommet opp med noen konkrete føringer, mål eller en plan for dette arbeidet. Dermed lyder det dessverre hult når NHO og Sjømat Norge skryter av at alternative proteinkilder allerede er en hovedsatsning, særlig når de samtidig sier at de må kunne fortsette med billig soya så lenge det ikke fins nok alternativer til en konkurransedyktig pris.

NHO og Sjømat Norge mener at soya ikke kan fases ut så lenge det ikke er tilgang på alternative proteinkilder. Samtidig mangler potensielle proteinprodusenter langsiktige rammer og støtte fra markedet for å investere i produksjonsanlegg. Da er det vanskelig å tro at tilgangen på alternativer øker av seg selv. Løsningene finnes, og de er klare for å skaleres opp. Men ingen kan skalere opp uten å vite at det er et marked for varene. Hvis bransjen ikke sender tydelige nok signaler om dette, må myndighetene på banen og sørge for at det skapes et marked.

Annonse

Det haster å ta et oppgjør med soyaen og lede an i et bærekraftig skifte til alternative fôrråvarer. Den nye rapporten fra FNs klimapanel kom med et alarmerende budskap om sammenhengen mellom klima og bruk av landarealer i verden i dag. Rapporten viser at det er nødvendig med mer plantebasert kosthold og redusert kjøttproduksjon for å minske presset på landarealer til produksjon av fôr. Soyaen vi importerer er en del av problemet, og kommer fra et land med verre nyheter for klima og lokalbefolkning hver dag som har mistet tilliten til den norske regjeringen i kampen mot avskoging.

"Ved økt bruk av utmarksbeite kan beitedyra bidra til økt artsmangfold og leve bedre liv, i stedet for å spise kraftfôr med soya."

Norge er spesielt godt rustet for en bærekraftig omstilling av land- og havbruk. Ved økt bruk av utmarksbeite kan beitedyra bidra til økt artsmangfold og leve bedre liv, i stedet for å spise kraftfôr med soya i for å yte høyst mulig. Samtidig er norsk oppdrettsnæring en ressurssterk global aktør som har store muligheter til å redusere soyaavhengigheten sin ved å fase inn alternativer så fort som mulig ved å satse på høyere lokal proteinproduksjon.

Å oppskalere bærekraftig fôr er en mulighet for framtidsrettet næringsutvikling. Sjømat Norge og NHO Mat og Drikke har midler og mulighet til å være toneangivende for norsk land- og havbruk. Det er viktig å definere kriterier for bærekraftig fôr og finne gode virkemidler og verktøy for oppskalering i samarbeid med lokale produsenter av alternativt fôr. Mulighetene er mange – fra eksisterende støtte- og tollordninger til målrettede forpliktelser fra næringslivet. Project Feed-X har for eksempel mål om at 10 prosent av dyrefôr skal inneholde alternative ressurser før 2025.

Uten konkrete føringer risikerer mange av de som produserer alternative råvarer å måtte flytte blikket utenlands på grunn av dårlige vilkår hjemme. Produsenter av alternative fôrråvarer trenger et norsk land- og havbruk som viser dem at de ønsker en langsiktig satsing. Næringsliv og politikere bør prioritere å utvikle et rammeverk for omstilling med konkrete tiltak, til fordel for selvskryt og upresise løfter. På denne måten kan vi løse utfordringen på tilgang til og utvikling av alternative fôrråvarer så fort som mulig.

Vi ønsker å se en framoverlent norsk matproduksjon som bygger konkurransefortrinn på bærekraft og ikke utelukkende kostnadseffektivitet. Derfor utfordrer vi Sjømat Norge og NHO Mat og Drikke til å bli konkret på mål for utfasing av soya. Hva må for eksempel til for at 50 prosent av soyaen skal byttes ut med alternative proteinkilder innen 5 år og 100 prosent innen 2030?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Tette bånd til EU er viktigere enn noensinne